DIS-Norge
 
  English Norsk  

Sola

 

Sola kommune

Slektsforskerdatabaser
Sola
 
Folketellinger
1124 Sola 
 
Andre ressurser
Sambok
Kilder fra Sola (Haaland)
Søkbare kilder
 

Sola kommune ligger nord på Jæren, ved Hafrsfjord.

Kommunen grenser til Klepp i sør, Sandnes i øst og Stavanger i øst og nord. 
I vest har vi Nordsjøen som har skapt livsgrunnlag for utallige generasjoner.
Antall innbyggere pr 01.07.2011: 23.615

Areal: 69 km2

Antall husstander: cirka 8700

Sola kommune er rik på spor etter menneskers virksomhet, fra steinalder via bronsealder, vikingtid og frem til i dag.

Rike gravfunn, mange fornminner og spor etter store gårder forteller om en storhetstid helt tilbake til bronsealderen. Kjente navn fra vikingtiden er Harald Hårfagre og Erling Skjalgsson, begge markante skikkelser i Norgeshistorien.

Organisasjoner som Sola Historielag og Tanangers Minne driver et omfattende arbeid med å dokumentere lokalhistorien for Sola og omegn.

Sola  kommune er kjent for Stavanger Lufthavn og 5 km lange sandstrender ut mot Nordsjøen.
Kommunen grenser til Stavanger, Sandnes og Klepp, og har et areal på 69 km2
Det har bodd folk i Sola siden den eldre steinalder, ca. 3000 år f.Kr.

"Kilometer på kilometer med sand i fine buer. 
Havet puster lekent sin sjøluft i strå som stikker opp fra sanden.
Silkeglatt, lunken sand skyver bakover i det du trår, skritt for skritt.
Måkenes skrik akkompagneres av bølgebrusets jevne rytme.
Solas varme refleksjoner glitrer hvitt på havets overflate".

Sola ruinkirke
Sola Ruinkyrkje er bygget på ruinene av en romansk steinkirke fra ca. 1120.
Bak denne unike kirken skjuler det seg en fascinerende historie. Maleren
Johan Bennetter (1822 - 1904) brukte den som kunstnerbolig og bodde her
med familien sin. Under krigen ble store deler av kirkebygningen revet, og
kirken ble gjenreist og ferdig restaurert i 1995.

Erling Skjalgson-monumentet
Like i nærheten av Sola Ruinkyrkje står monumentet over Erling Skjalgsson (9751028 e.Kr.), en av Solas mest berømte menn gjennom
tidene. Vikinghøvdingen har fått æren for å ha innført kristendommen i Sola

Steinkors fra middelalderen
Steinkorsene på Tjora er fra ca. 1150.
I tidlig kristen tid ble disse steinkorsene
brukt som samlingssteder ved gudstjenester,
før kirkene ble bygget.

Regehaugene
På Rege er det sju gravhauger fra bronsealderen (ca. 1800-500 f.Kr.) Tre av dem er fortsatt synlige. En av gravene er restaurert, og dette er det rikeste gravfunn fra bronsealderen gjort i Norge. Gjenstandene er utstilt på Stavanger Arkeologiske Museum

Monsenhuset i Tananger
Monsenhuset ble bygget i 1732, og var et av de første husene i Tananger. Huset er oppkalt etter losoldermann Gabriel Monsen, som drev gjestgiveri i huset.

Jentene på Flatholmen
Like ved Monsenhuset står skulpturen av Ester og Albertine, de to jentene som ble berømte for sin heltedådige innsats til sjøs en uværsnatt i 1894

Sola flyhistorisk museum
Flymuseet  gir oss et unikt innsyn i norsk flyhistorie fra andre verdenskrig fram til i dag.
Her kan man få se over 30 historiske fly, samt ulike utstillinger.
En kaffebar med enkel servering og en liten butikk finner du også her.

Rogaland krigshistorisk museum
Under 2. verdenskrig var Sola et strategisk knutepunkt for okkupasjonsmakten på grunn av flyplassen.
Rogaland Krigshistorisk Museum viser oss ulike gjenstander knyttet til livet under krigen, og gir oss innsikt i hvordan tilværelsen fortonet seg både for innbyggerne og for de millitære

Kystkultursamlingen i Tananger
Kystkultursamlingen gir oss innblikk i hvordan folk levde i Tananger i tidligere tider. 
Muséet viser oss et tyvetalls ulike bruksbåter fra 1800-tallet, samt gjenstander knyttet til livet til havs og ved kysten, og gir oss således et bilde av Tanangers historie. Melingsjøhuset som tidligere fungerte som fiskemottak, ligger idyllisk til, like ved havna. 
Her inne finnes en kafé, der man kan nyte kaffe og nylagede vafler med syltetøy

Hafrsfjord 
I følge Snorre fant slaget ved Hafrsfjord sted i år 872 e.Kr., sannsynligvis utenfor Ytraberget. 
Harald Hårfagre, Norges første konge, har fått æren for å ha samlet Norge til ett rike ved dette sagnomsuste slaget.

Domsteinane på Sola

Et 250 år arkeologisk mysterium er gjenreist, Domsteinane på Domsheia. 
En steinring som har tiltrukket arkeologer og historikere opp gjennom tidene og som til 
tider ikke har vært synlig og som derfor har hatt et ”mystikk” preg over seg.
I nærmere 10 år har Sola Historielag jobbet med å få fram og rekonstruere 
dette mektige symbolet fra en fjern tid. 
Kanskje et lite Norsk ”Stonehenge” ?

Den første beskrivelsen vi kjenner av dette fornminnet ble skrevet ned av 
amtmann Bendix Christian de Fine i hans beskrivelse av Stavanger Amt. 

Han skriver som følger:
”På een sleet Plan oven for Sole-Sanden, Staar meget ordentlig i en accurat Circul omtrent 102 
alen i omkreds (64 meter), oppreist 24 Graae Steene, som smaae Baute-Steene, hvor imellem hver 
af de høye Steene ligger circul-viis i Kæderad nogle med sær fliid samlede hviide runde Steene,
saa store som maadelige Stykke-Kugler, og midt udi circulen er at see een firkantet oplagt 
flad Graae Sten, som et Bord, og tvende store hviide Steene hos sidde paa; 
Ligeledes ligger ovenmeldte slags hviide Steene atter i 8te lige rader fra 8te af de omkring 
staaende store Steene, viissende alle lige til Steen-bordet.”

Bendix Christian de Fine 1745




Da senere observasjoner fraviker fra de Fines beskrivelse har en tolket at 
han ikke har vært nøyaktig nok. 

Men som flere steder på Jærens kyst og Lista var strendene og jordene innefor 
utsatt for sandflukt og til tider dekket av flygesand. Dette har ført til at 
fornminnet til tider har vært helt eller delvis skjult, 
men også samtidig utsatt for sterk erosjon og forandring.  
For å bekrefte dette kan vi ta eksempelet med antikvar 
Nicolay Nicolaysen som i 1860-årene skrev om ”Norske Fornlevninger” i Stavangers Amt at det 
ikke mulig å gjenfinne stedet.

Han skriver: ”Omtrent en halv fjerding fra Solegaardene og omtrent midt imellem disse og den 
søndenfor liggende gaard Reke er der et vistnok med urette kallet Thingsted,
som dog siden omtrent 1790 har været aldeles skjult af flyvesand, saaledes at ikke engang 
dets plads bestemt kan paavises; det kjennes kun af de Fines beskrivelse af 1745, 
ifølge hvilken det bestod af en kreds, omtr. 34 alen i tverrmaal,
med en opreist firkantet sten i midten og 24 
lignende stene omkring.”