DIS-Norge
 
  English Norsk  

Sandnes

 

Sandnes kommune

Slektsforskerdatabaser
Sandnes
Høyland
Høle
Hetland
Strand
Folketellinger
1102 Sandnes 
1123 Høyland 
1128 Høle
1126 Hetland 
1130 Strand 
Andre ressurser
Sambok
Søkbare kilder
 

"Sandnes – i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn"

Sandnes kommune har passert 66 000 innbyggere og er Norges 8. største by (9. største kommune).

En kommune i stadig vekst

De siste 20 årene har kommunen hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på mer enn 2 %. Sandnes er den hurtigst voksende av de større byer i Norge. Alt tyder på at veksten vil fortsette med samme tempo de neste årene.

Fra ladested til sykkelby

De første tegn til bosetting kan spores tilbake hele 6-7.000 år. Men først fra 1664 har vi konkrete registreringer om faste strandsittere. I 1860 fikk Sandnes status som ladested og kommune.

Sandnes var opprinnelig mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri, mens produksjon av tekstilprodukter og sykler har satt byen på kartet i nyere tid. I dag kan vi skilte med en aktiv og offensiv oljerelatert industri, et profesjonelt forskningsmiljø, dataindustri og et dyktig forretningsmiljø.

Fra Norges sykkelhistories spede barndom og frem til i dag har Sandnes alltid vært Sykkelbyen. Dette er bl.a. takket være sykkelprodusenten Øglænd DBS. De siste årene har Sandnes prioritert å styrke posisjonen som sykkelby. Bl.a. fikk kommunen miljøverndepartementets Miljøbypris i 1997 for ordningen med gratis sykler i sentrum.

I 2006 fikk Sandnes Bymiljøprisen sammen med Stavanger for systematisk og langsiktig samarbeid om miljøvennlig byutvikling.

Kulturbyen Sandnes

Sandnes kommune har et ekspanderende og pulserende miljø for kunst, kultur og idrett. Kommunen har et stort spekter av lag og organisasjoner, stor idrettsaktivitet og bydeler med solide nettverk. Sandnes har også et rikt musikkliv med ca. 50 korps og kor samt en av landets best utbygde kulturskoler.

Sandnes kulturhus
Ved årsskiftet, år 2000, åpnet Sandnes kulturhus. Kulturhuset er for alle, et brukshus for de som vil vise ferdigheter, eller de som vil oppleve lokal kultur. Samtidig har huset plass for nasjonal- og internasjonal kunst i mange former og formater. Alt dette betyr konserter, teater, dans, ballett, revyer, musikaler osv. 

Europeisk kulturhovedstad 2008
Sandnes markerte sin styrke, sitt engasjement og sitt mangfold som Europeisk kulturhovedstad sammen med Stavanger og Rogaland fylkeskommune. Et nytt regionalt vitensenter, Sandnes vitenfabrikk, åpnet også sine dører i mai 2008.

150 årjubileum
Sandnes feiret 150 årsjubileum i 2010. Med rot i historien, var jubileets visjon å vise et framtidsrettet Sandnes, basert på verdiene romslig, modig og sunn. Byjubileet Sandnes2160 ble åpnet av Hennes Majestet Dronning Sonja 14. april. Jubileumsperioden strakte seg over ca. 8 måneder og programmet inneholdt 126 forskjellige arrangement og tiltak. Mange tusen innbyggere i alle aldersgrupper var aktive deltakere i jubileumsfeiringen. 

Med status som ”Europeisk kulturhovedstad 2008” og feiringen av byens 150-års jubileum i 2010, har kulturlivet i kommunen blomstret. Sandnes ble årets kulturkommune i Rogaland 2011.

Norges kulturkommune i 2011
Sandnes kommune ble tildelt prisen som Norges kulturkommune 2011. I begrunnelsen for tildelingen heter det blant annet at Sandnes bruker kultur som et sentralt virkemiddel i identitetsbyggingen og byutvikling. 
”Med et raskt økende folketall og 43 % av befolkningen under 30 år, står kommunen overfor store utfordringer. Kulturarbeidet i kommunen de siste ti åra er preget av langsiktighet, utvikling, medvirkning og omstilling” heter det blant annet i begrunnelsen.

Service og kremmerånd

Sandnes er en pulserende handelsby, med viden kjent service og kremmerånd. Byens koselige hovedgate «Gågada» er kjent for trivelige butikker, gateliv og som møtested for folk i alle aldre. De moderne kjøpesentrene i og utenfor bykjernen gir handleopplevelser i overflod.

Sentral plassering

Sandnes ligger sentralt plassert som knutepunkt på Nord-Jæren. Der er god kommunikasjon i alle retninger med bil, båt, tog eller fly. Stavanger lufthavn, Sola ligger bare ca. 15 minutters kjøring fra Sandnes Sentrum.

Sandnes har en velutbygd, konkurransedyktig og effektiv havn.

Et rikt friluftsliv

Med sine ca. 2.500 hytter er Sandnes blant Norges største hyttekommuner. Sandnes har Norges største arboret med mer enn 1.000 forskjellige arter, fire damanlegg og 11 kilometer veier og stier fordelt på 600 dekar. Det er mulig å fiske ørret i Storånå i Sandnes sentrum! Elven strekker seg videre sørover gjennom idyliske Sandvedparken.

De østlige deler av kommunen er preget av flotte naturområder med gode muligheter forskjellige former for friluftsliv - sykling, turgåing, bading, fisking osv.

Sandnesgauken

Den norske produksjonen av leirgauker er knyttet til den rike pottemakertradisjonen vi finner i Sandnes. I løpet av 1800-tallet ble formen på gauken utviklet til slik vi i dag kjenner den som ”Sandnesgauken”.

Historien bak gauken
Det verserer to ulike teorier om Sandnesgaukens forbilde og opphav. Trolig er historien som forteller at Sandnesgauken er knyttet til Simon Asbjørnsen, senere kalt Simon Pottemaker, den korrekte. Han kom flyttende fra Haustveit i Hardanger til Sandnes som ung gutt for å prøve lykken som pottemaker. Her fikk han innpass hos pottemaker Hermann Zimmermann, hvor han gikk i lære. Hermann Zimmermann var sønn til den første pottemakermesteren, Christoffer Zimmermann ved Gamlaværket, anlagt i 1783. Han brakte med seg tysk/svensk potteritradisjon til Sandnes.

Simon Pottemaker skapte etter hvert sitt eget potteri ved navn Sandnæs potteri. Her satte han i gang en storstilt produksjon av Sandnesgauken, og står også bak videreføring av potteritradisjonen helt fram til i dag. Hans etterkommere arbeider fremdeles som pottemakere i byen. Velkjent er pottemaker Stein Em. Simonsen, med sitt verksted og utsalg i Langgata. Hans datter Ruth K. S. Gundersen er 7. generasjon pottemaker i familien, og foreløpig siste tilskudd på stammen. Hun har som første ledd tatt fagbrev innen pottemakerfaget med nettopp Sandnesgauken som spesialitet.

Som 7. generasjon pottemaker i Sandnes produserer Ruth K. Simonsen Gundersen velkjente sandnesgauker.

Den andre teorien er mindre utbredt og går ut på at Sandnesgauken kom til Sandnes via tyske teglverksarbeidere fra Altona/Hamburg.

Gauken utvikles
Flere land har leirfløytetradisjoner. De fleste av disse fløytene har det felles trekk at de har en fugl eller et dyr som forbilde i utformingen. Den første kjente type gauk i Sandnes har likhetstrekk med en svensk type. Sandnestypen hadde lang hals, som på en gås, men i motsetning til den svenske typen har den lydleppen på undersiden. Forandring av den opprinnelige formen ved å legge ”halsen under vingen” og lydleppen oppe på ryggen, gjorde det mulig å bære gauken i en snor rundt halsen. På denne måten var det også mindre sjanse for at den skulle brekke.

Bruksområder
Gaukene gjorde nytte for seg når skipene med potter og urner kom til kai ved byer og tettsteder. De ble delt ut til ungene, som lekte seg med å blåse i dem. Dette signalet opplyste handlelystne om at skipet med handelsvarene lå til kai, og var følgelig en kreativ måte for pottemakerne å markedsføre seg på.

En sandnesgauk kan benyttes til å lage fire forskjellige toner, og den såkalte gaukegalen sies å være særskilt lett å få til. Nå til dags benyttes gauken ofte som en pyntegjenstand.

Ellers kan det være verdt å merke seg at en person fra Sandnes kalles en Sandnesgauk.

Tidfesting av gauken
Det er vanskelig å datere de eldste gaukene, men man antar at den eldste typen kan ha blitt laget fra rundt 1790. Simon Pottemakers gauk, som vi kjenner som Sandnesgauken, kan imidlertid tidfestes til rundt 1840 ved grunnleggelsen av Sandnes potteri.

Overtro
Leirgauken ble lenge ansett som beskyttelse mot onde makter. Dette varte helt opp til nyere tid på landsbygda sørover i Europa. Da produksjonen økte og gauken ble et vanlig leketøy for barn, ble den etter hvert mer sett på som en leke, og mindre som symbol på gammel overtro.

Et symbol på Sandnes
Sandnesgauken er i sin nåværende form noe eldre enn byen Sandnes. Den representerer byens moderindustri, og er noe enestående som ingen andre norske byer har i sin tradisjon. Den har i alle år bidratt til å gjøre byen kjent.

I 1951 vant frimerkedesigner Johannes Haukland konkurransen om å finne et byvåpen til Sandnes. Sandnesgauken som byvåpen ble offisielt godkjent i 1972, og framstår i dag som et kjent og kjært byvåpen for byen vår.

Turistinformasjon