DIS-Norge
 
  English Norsk  

Kvitsøy

 

 

Kvitsøy kommune

 

Slektsforskerdatabaser
Kvitsøy
Mosterøy
Rennesøy
 
Folketellinger
1144 Kvitsøy 
1143 Mosterøy 
1142 Rennesøy
 
Andre ressurser
Sambok
Søkbare kilder
 

Kvitsøy kommune ligger ytterst i Boknafjorden mellom Randaberg og Karmøy. 
Ferjeturen fra Mekjarvik tar 30 min., fra Skudeneshavn 40 min.

I flatemål er Kvitsøy den minste kommunen i landet, 5,7 km². Innbyggertallet er ca. 540.

Kvitsøy er grønn og frodig, men uten skog. Høyeste punkt ligger 25 m over havet, og det merkes når vind og storhavet står på. Kommunen har flere lune og gode havner og de to mest kjente havnene og tettstedene er Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst. Disse er gamle og kjente fiskerihavner.

Landbruk er den største primærnæringen på Kvitsøy. Den maritime produksjonen har foruten tradisjonelt fiske og fangst av hummer og høvring, oppdrett av hummer, kamskjell og laks. I tillegg er det en rekke andre produksjonsbedrifter, blant annet innen industri og håndverk. Kommunen huser også flere små og store bedrifter innen bransjer som bygg og anlegg, handel og service.

Kvitsøy har mange lune viker for både nistespising, soling og bading, men de to områdene som er regulert til friområde er Sandrenna og Grøningstranden.

Begge steder finner du grill, badestrand og toalett. Sandrenna består av sandstrand, brygge og stupebrett. Her går også Kyststien forbi. Grøningen har grønn plen med fotballmål og benker, strand, grillhytte og vannkran. Her er også en liten tursti opp til utsiktspunkt. 

FRILUFTSOMRÅDER OG STIER

Turstien Vest

Helt vest på Kvitsøy finner du en tursti som går fra Håland og til fyret. Her får du se og oppleve røft kystlandskap med bølger og skjær. Turen går over beitemarker med mange gjerdeklyvere, så hold deg til stien som er merket. Ved veldig dårlig vær anbefales ikke denne turen. Her finner du også gamle bunkere fra krigens dager, fra når Tyskland okkuperte Kvitsøy under andre verdenskrig, nå mest brukt av sauene.

Turstien Kyststien

Kyststien går fra Sandrenna til Naustvollvågen, og starter ikke langt fra ferjekaien. På veien passerer en nye sjøhus, og ser noen av de eldre. Sjøhusene ble i første rekke bygget av fiskere og bønder, og fungerte som fiskernes driftsbygning, verksted og lager. Og som samlingspunkt.

Turstien Leiasundet

Helt aust på øya finner en turstien som tar deg med ut til steinkorset og ruinen etter St.Clements kirken. Sammen på turstien vandrer du med sauene så hensynta at du går i maten deres.

Turstien Langøy

På Langøy aust på Kvitsøy finner du turstien som går nedom sjøen og over beitemark. Her finner du også bord og benker langs stien.

Ryfylke friluftsråd

Kvitsøy kommune er også med i Ryfylke friluftsråd som er med å tilrettelegger områdene på Kvitsøy. De har også gitt ut en bok om aktiviteter og friluft i Ryfylke. Se www.hoy-puls.no

Kvitsøy fyr ble bygget i 1829. 

Den gang var det 18 m høyt med kullbluss på toppen. I 1859 ble tårnet forhøyet med ytterligere 7 m og utstyrt med oljefyrt fyrbluss samt et linsesystem. Toppen av fyret er nå 45 m over havflaten. I 1938 ble fyret elektrifisert, og i 1969 automatisert.

Fyret er fredet.

Kvitsøy fyr har imidlertid en historie tilbake til år 1700. Da satte Henrich Petersen opp et såkalt vippefyr i Ydstebøhavn. Fyret bestod av en mast som hadde påmontert en tverrvippe. I enden av den var det festet en "ildpanne" som ble fylt med brennende kull og som oppheist hang 6 m over bakken.

I 2002 begynte planleggingen av å reise en modell av vippefyret. I 2005 kom vippefyret på plass ved siden av det det eksisterende fyret, og ble innviet med en flott markering som Kvitsøys tusenårsplass.

En tursti leder opp til fyret fra Ydstebøhavn og går videre ut til havet i vest.

Åpningstider:

Ønsker du å besøke fyret kan du få en guidet tur til toppen av tårnet, og få et virkelig overblikk over Kvitsøy og omegn! Fyret har følgende åpningstider:

  • Lørdager i juli fra kl 1300-1500
  • Søndager i hele skolens sommerferie fra kl 1300-1500

Hummermuseet finner du i et sjøhus på Grøningen, vest på Kvitsøy. Museet ble åpnet i 2001 av Hans Majestet Kong Harald, da kongeparet besøket Kvitsøy.

De senere år har kommunen hatt et tett samarbeid med Ryfylkemuseet, og Hummermuseet har gjennomgått en stor utvikling. Fra 2006 til 2009 ble tre nye faste utstillinger åpnet takket være en flott dugnadsgjeng, i samarbeid med Ryfylkemuseet.

Dessverre brant museet i mai 2011, og foreløpig arbeider en med å gjennoppbygge museet. Håpet er at museet er åpent igjen til sommeren 2012.

"Hummeren - fra teine til sølvfat". 

Utstillingen i første etasje forteller om biologien til hummeren og om fangst og handel med hummer.

"Året rundt på fiske" 

Utstillingen i andre etasje viser bilder og gjenstander som forteller om livet på fiske gjennom året.

"Båten og motoren" 

Utstillingen i kjelleretasjen viser gamle båtmotorer, båter og annet utstyr som har vært brukt i fiskeflåten.

Åpningstider

Venneforeningen passer på museet og holder det åpent sommerstid. Åpningstidene er hver søndag i skoleferien fra kl. 13.00-15.00.

Kvitsøy 1

Utenfor Hummermuseet ligger den gamle los-skøyta "Kvitsøy 1". Kvitsøy er fra gamle dager kjent for å ha egen los på øya, og denne skøyta ble satt inn i lostjenesten fra 1939. Lostjenesten idag blir ivaretatt av Kvitsøy Trafikksentral.

Norwegian Lobsterfarm

I samme bygning som Hummermuseet finner en også hummer-oppdrettsbedriften Norwegian Lobsterfarm. De produserer hymmeryngel og porsjonshummer i landbaserte oppdrettsanlegg og er en spennende bedrift å ha sammen med museet. Blant annet sørger de for de levende humrene som vises i museet.

Kvitsøy kirke antas å være påbegynt før 1591, men stod ferdig med altertavle og prekestol ca. 1620. Den har endret noe form og utseende etter dette.

I 1797 ble den restaurert, og i 1841 ble den utvidet og i standsatt. I 1959 ble kirken pusset opp og rankedekoren på skipets langvegger fra 1716 ble framkalt. Dåpssakrestiet kom da også som et nytt tilbygg. 1797, og i 1841 ble den utvidet og istandsatt. I 1951 ble kirken pusset opp. Rankedekoren på skipets langvegger (rosemalt) fra 1716 ble da fremkalt, og dåpssakrestiet kom til som et nytt tilbygg.

Døpefont

Kirken har en døpefont i kleberstein fra ca.1100-tallet. Den stod opprinnelig i St. Clements-kirken, en liten kirke i stein som stod i nærheten av steinkorset i Leiasundet.

Altertavle

Opprinnelig altertavle fra ca. 1620 har stått på Norsk Folkemuseum siden 1902. Den ble i 2003 tilbakeført til kirken igjen. Kirkens altertavle fra 1902 til 2003 var en kopi av A.Tidemanns, "Oppstandelsen", som ble malt av Laurits Haaland. Den har nå fått plass i bedehuset.

I forbindelse med tilbakeføring av den originale altertavlen har Kvitsøy kirke gjennomgått omfattende utbedringer for å sikre et inneklima som ikke gjør skade på de vakre dekorasjonene.

På turstien på vei ut til Steinkorset kan du også se konturene av en gammel kirkeruin, trolig fra 1100 tallet. Dette er ruiner etter St.Clements kirke, og døpefonten som står i Kvitsøy kirke er hentet herfra.

Kirken var viet til sjømennenes helgen, St.Clements, og renges som den første sjømannskirken i landet. Ved ruinen finner du skilt med mer informasjon om fornminnet.

Steinkorset ved Leiasundet rager nesten 4 m over bakken, og er Kvitsøys mest kjente fortidsminne. Korset er lett synlig fra skipsleia og har vært et kjent sjø- og seilingsmerke fra vikingtid til i dag.

Ingen vet med sikkerhet når korset ble satt opp, men en tror det er minst 1000 år gammelt. Engelske misjonærer kan ha reist korset allerede på 900-tallet. Snorre forteller at Erling Skjalgsson og Olav Haraldsson gjorde et forlik ved Steinkorset på Kvitsøy i 1016.

Steinkors langs vestlandskysten

Det finnes en rekke store steinkors langs kysten av vestlandet. Steinkorsene har alle stått her i rundt 1000 år, som vitnemål om den første kristningstiden i Norge. Om lag halvpartene av disse steinkorsene er lagd på Hyllestad, der det er dokumentert kvernsteinshogging fra 700-tallet.