DIS-Norge
 
  English Norsk  

Kirker og gravsteder

 

 Rogaland

 

Kirker og gravsteder

 

 

 Eigersund kommune


Kilde: Wikipedia

Egersund kirke

- er en hvitmalt korskirke. Kirken ble påbegynt omkring 1623. Det har stått en kirke på det samme stedet siden tidlig middelalder. Da den nåværende kirka ble bygget, rev man den gamle. Den ble opprinnelig bygget som langkirke, men etter hvert ombygd til korskirke. Altertavla er fra 1607 og signert av tyskeren Peter Reimers.


Kilde:http://www.dalane.kirken.no/

Eigerøy arbeidskirke


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Egersund kapell

 
Foto: Jarle Vines

Bakkebø kirke, Slettebø i Egersund


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Egersund kirkegård

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Egersund kirkegård

 
Kilde: Wikipedia

Helleland kirke ligger fint til mellom E39 og elven, i enden av Løvollsveien. Gravstedene ligger i det vesentlige mellom kirken og elven, vest for kirken, men noen graver ligger også nord for kirken. Bårehuset ligger øst for kirken,
til venstre for inngangen til kirkegården.

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Helleland kirkegård

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Helleland kirkegård

 
Kilde:http://www.samfundet.org/

Menigheten samfundet, kirkebygg og skole sentralt i Egersund.

 
Kilde:http://www.samfundet.org/


Menigheten Samfundet, kirkegård.

Ligger i fortsettelsen av Egersund kirkegård

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Det almindelige Samfund kirke og kirkegård,
på Krossmoen
ved E39.

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Det almindelige Samfund kirkegård,
på Krossmoen
ved E39.

 
  Finnøy kommune

Hesby kirke

Det er ikke fastlagt nøyaktig når kirken ble bygget, men en antar at det kan ha vært rundt 1250. Den er nevnt i Diplomatarium Norvegicum fra 1309.

Vinduene i kor og skip har gotiske buer, men buedelen virker påskjøtet og det er sannsynlig at vinduene opprinnelig har vært rektangulære. Bindesteinene på kirkens vestvegg viser at den opprinnelig har hatt tårn. Portalen var opprinnelig i sør, men ble i 1871 flyttet til det nybygde våpenhuset i vest.

Ved en omfattende restaurering i 1959-1960 fikk kirken sakristi, nye benker og alterring, elektrisk oppvarming og nye lysekroner.

 

 
Kilde: www.kunsthistorie.com


Hesby kirkegård


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Hesby kirke, bårehus

Sjernarøy kirke

- er en langkirke fra 1636.

Byggverket er laftet i tømmer og har 160 plasser. Veggene og taket inne i kirken er dekorert med rosemaling.
Ved kirken er det reist en minnesmerke over forfatteren Alfred Hauge.
 
   Kilde: Wikipedia

Kilde: www.ryfri.no

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Sjernarøy kirke, bårehus
Kirkegården ligger rundt hele kirken,
men største delen ligger vest for kirken.


Talgje kirke

ligger på øya Talgje. Kirken er fra 1100-tallet og ligger på den største og eldste garden på øya. Den var sentrum for baron Gaute Erlingsson sin stormannsætt i mellomalderen.

Kirka har et avlangt skip og firkantet kor med apsis. På korbuen er det et sikksakkornament som er karakteristisk for den normanniske periode. Sørportalen er en rikt dekorert rundbueportal. Den ble under restaureringen i 1870 flyttet til det nybygde våpenhuset. Av de originale vinduene er bare de i nordveggen i skipet og i vestgavelen bevart. Alle andre er utvidet og endret.

Kirka ble sannsynligvis oppført på midten av 1100-talet, og er i romansk-normannisk stil. Det er antatt at den er bygd av steinhuggere fra Stavanger domkirke.
Kirken er viet til Jomfru Maria. dette står i et pavebrev frå 1355
.

Interiør
Av interiør fra middelalderen er bare alteret av stein bevart. Altertavle og preikestol er arbeider fra 1620 i renessansestil av Lauritz og Thomas Snekker og senere malt av Gotfried Hentzschel i 1634-35.

 

 

 
Kilde: Wikipedia

Øst for kirken var det tidligere en stor murbygning fra mellomalderen. Denne ble en gang i 1840–1850 brukt til grunnmur i ei løe. En mulig forklaring på hva dette var er at det var rester av et hospital. En lignende bygning er kjent fra Halsnøy kloster i Sunnhordland. I et pavebrev fra 1355 er det nevnt en «veldedig ordning», og dette blir tolket som at det referer til et hospital på stedet.
Tidligere var det en runeinnskrift på kirkens sørvegg som omtalte byggingen. Steinene er flyttet på så idag er kun deler av teksten lesbar. «…ved sin død… til bygning av denne kirke… til opphold med (hus og kost)… til ære, og gav til (det) seks…» Dette er tolket som at en person har gitt midler til byggearbeidet. Over denne teksten har en annen, kanskje en av de første prestene på Talgje, risset inn «Disse runer skrev Eindride Jonsson, og bed for meg».

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Talgje kirke, bårehus.
Kirkegården ligger innenfor et fint steingjerde,
for det meste på kirkens sørside.

Bjergøy gravplass

På Bjergøy i Finnøy er det en liten gravplass.
Denne ligger 1 km nord for Furre.


Foto: Arne Toftøy-Andersen
 

Fogn kirkegård

Kirkegården ligger i forbindelse med kirken, som også inneholder bårehus. På kirkegården er det et pyramideformet redskapshus. Kirkegården er omkranset av et flott steingjerde.

På en annen del av Fogn ligger det en eldre kirkegård. Den ligger 400 meter fra kaien i Eidsvåg. Den har gravminner som er mer enn 100 år gamle.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Fogn kirkegård


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Fogn eldre kirkegård

Jørstad kirkegård

Det er 2 kirkegårder på stedet. På nedsiden av veien, sørøst for kirken, ligger den eldste kirkegården med graver tilbake til 1919. Sørvest for kirken er det laget et nytt gravfelt.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

 
  Forsand kommune

Forsand kirke

Ved kongelig resolusjon av 5. november 1852 ble det gitt tillatelse til å bygge kirken. Det var også ved byggingen av kirken at Forsand sokn ble skilt ut fra Høle sokn.

Arbeidet med å hente fram materialer ble gjort på vinteren 1854 og byggestart ble 13. mai. Dette var før tegningene var endelig godkjent av departementet, noe de ble 24. juni. Mye av reisverket ble hugget med øks - trolig av Nils Lyse. Alle bruk i Forsand sokn ble pålagt en viss arbeidsplikt, noe som varierte fra en halv dag for de minste til åtte dager for de største brukene.

Da den ble bygget i 1854 var den umalt og uten orgel. Kirken ble bygget i rektangulære former som var typisk for tiden. Den ble innviet 10. oktober av biskop von der Lippe. Sommeren 1855 ble kirken bordkledd og malt utvendig. Det var vanlig å la tømmerbygg stå et års tid før de ble bordkledd.

I 1931 fikk kirken ny altertavle. Malerier av Frank Wathne ble satt opp rundt prekestolen. Elektrisk strøm kom i 1952 og nytt orgel ble innviet i 1955. Parkeringsplass og nytt bårehus ble laget i 1992.

 
Kilde: Wikipedia

Som en del av 150 års jubileumet i 2004 ble det utført omfattende ombygging inne i kirken. Nytt orgel ble satt inn framme i koret og koret ble utvidet. Prekestolen ble flyttet inntil veggen og endret tilbake til slik den var før 1931. Maleriene av Frank Wathne ble tatt vekk slik at korset som var malt rett på prekestolen kom til syne igjen. 14. november 2004 var arbeidet ferdig til jubileumsfeiringen.

 

Foto: Arne Toftøy-Andersen

Kirkegården på Forsand er delt i 2 av en veg.
Sør for denne ligger området på det nederste bildet.

Lyse kirkegård



Foto: Arne Toftøy-Andersen

Foto: Arne Toftøy-Andersen
  Gjesdal kommun

Gjesdal kirke

Gjesdal kirke (Gjesdal kyrkje) er en langkirke fra 1848.

Byggverket er i tre og har 450 plasser.

Arkitekt: Hans Ditlev Franciscus von Linstow

 

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen


Foto: Karleif Lende

Kirkegården ligger øst for kirken.

Dirdal kirke

Dirdal kirke er en langkirke fra 1903

Byggverket er i tre og har 175 plasser. Restaurert i 1979
Arkitekt: Molaug

 

 
Kilde: Wikipedia

Dirdal kirke med kirkegård

 

 
Kilde: Wikipedia

Dirdal kirke med kirkegård

Oltedal kirke

Oltedal kirke ble åpnet Februar 2002.


Kilde: Wikipedia


Foto: Arne Toftøy Andersen

Like ved den nye kirken i Oltedal ligger det en kirkegård.
Kirkegården har ligget det i mange år, lenge før kirken ble bygget.

Oltedal kapell er en langkirke fra 1926

 

Byggverket er i tre og har 124 plasser.
Kapellet ble avløst av Oltedal kirke som ble åpnet 10. februar 2002.  
Kapellet ble da solgt.
Arkitekt: Gustav Helland
Restaurert 1970.

 Bilde mangler  

Ålgård kirke er en langkirke i sentrum av Ålgård som ble bygget i 1917 og har plass til 253. Den ble viglet 11. mai 1917. Arkitekt var Ole Stein. Kirken ble oppført som kapell med pengestøtte fra De Forenede Ullvarefabrikker, men navnet ble senere endret til kirke.
Få år etter at den ble oppført, begynte veggene i skipet å bule utover. Det ble satt inn en midlertidig løsning med tverrstag inne for å hindre at den falt sammen. Slik står kirken fremdeles.
Det foreligger planer om å rive kirken og bygge en ny kirke som kan betjene tettstedet Ålgård slik det er i dag. Kirken er den eneste på Ålgård som tilhører Den norske kirke.

Historie
Etterhvert som befolkningen på Ålgård vokste på 1870–tallet, vokste det frem et ønske om egen kirke. Reisen til Gjesdal kyrkje vinterstid kunne være strabasiøs. I 1910 satte ledelsen i DFU av penger til et kirkefond. Kallskapellan i Lye, T.B. Ekeland, skrev i et skrift utgitt til vigslingen i 1917 at:

«De største beløp på listene er tegnet av de herrer Nilssen privat. Men man lægger med glæde merke til at ogsaa folk ellers paa Aalgaard efter evne villig har git til kirken, og det er ikke ubetydelige summer. Det viser at interessen for kirken er almindelig.»

Arbeidsgruppen for kirken som møttes for første gang 12. april 1913 bestod av Nils Nilssen, Hans Nilssen, Thv. Nilssen, T.S. Ålgård, Ole Sivertsen og kallskapellan Hesla. Arkitekt Ole Stein ble bedt om et forslag og prisantydning. Pristilbudene kom til slutt på 28 975 kr og grunnsteinen ble lagt ned 20. mars 1916.

 
Kilde: Wikipedia

Opprinnelig hadde kirken to skorsteiner og to store ovner til oppvarming. Disse stod der salmetavlene henger i dag. Ovnene og skorsteinene ble fjernet i 1960. Da hadde kirken blitt oppvarmet med elektrisk strøm siden 1946. Elektrisk belysning hadde kirken fra den ble bygget. Veggen bak alteret hadde opprinnelig fem vinduer, disse ble tettet i 1960. Altertavlen kom på plass i 1969 og er laget av Erling Hodne.

Det ble plassert tre stålstag på tvers av kirkerommet i 1928 på grunn av at det ble bygget en enklere takkonstruksjon en det arkitekten hadde lagt opp til.

 

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Ålgård kirke, bårehus.

  Hjelmeland kommune

Hjelmeland kirke

Velkommen til kyrkja i Hjelmeland. I denne Ryfylke-kommunen er det eit aktivt kyrkje- og kristenliv. Det er tre sokn med fire kyrkjer og eitt bedehuskapell. I tillegg er det mange lokale bedehus.

 
Hjelmeland kirke

 
Hjelmeland kirkegård


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Fister kyrkje

- ligg vakkert til på ein høgde over Fistervågen.
Fister kyrkje er bygd i 1867, og er ei tømra langkyrkje med tårn, teikna av Linstow.
Kyrkja har preikestol, altertavle, døypefont og noko kyrkjesølv frå den gamle kyrkja (1604-1867).

I kyrkja heng det eit krusifiks frå 1500-talet. Det er omlag 20 gudstenester i året, og talet på vigsler og gravferder er omtrent som i Årdal.
Det er omlag 230 sitjeplassar i kyrkja.

 
 

Kirkegården ligger rundt hele kirken, men flest graver vest for kirken.
Eldste graven var fra 1851.

 

Fister bårehus

Foto: Arne Toftøy-Andersen

Årdal kirke

- Årdal gamle kyrkje er bygd i 1619 og vart i løpet av eit par tiår utvida til den storleik og form ho har i dag; kyrkja under dei tre tak.

Kyrkja er freda og er ei av dei best bevarte rennessansekyrkjene me har i Noreg, og er kommunen sin største turistattraksjon med fleire tusen besøkande kvart år.
Kyrkja vert brukt til 1-2 gudstenester i året, og til vigslar og konsertar. Kyrkja har omlag 200 sitjeplassar.

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Kirkegården ligger øst for kirken.
Den ligger bare noen 100 meter fra Årdal gamle kirke.

Vormedalen kyrkjegard

- ligger noen kilometer øst for Hjelmeland sentrum. Det er ikke skiltet til kirkegården, så den kan være litt vanskelig å finne om en ikke er lokalkjent. Ved å følge skiltingen til Melands grønahei og Kleivaland vil en se kirkegården når en kommer noen hundre meter oppover og ser seg tilbake.

Innviet: Kirkegården er ca 100 år gammel og ligger ovenfor det meste av bebyggelsen i bygda.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Sandanger gravplass

Gravplassen er ca 100 år gammel. Denne ligger på oppsiden av fylkesvei 650 på Randøy, på veien mot Furutangen leirsted.


 


Foto: Arne Toftøy-Andersen
 

På denne gravplassen ligger Anne Slåtten begravet.

Øye gravplass

Øye gravplass ligger på den nordre delen av Randøy.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Jøsneset kirkegård

På Jøsneset ligger bedehus og kirkegård ved siden av hverandre. På bildet av kirkegården er det bedehuset du ser til høyre i bildet.


Foto: Arne Toftøy-Andersen
 
  Hå kommune

Nærbø gamle kirke 

- er en langkirke fra 1834 i Hå kommune.

Arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow

Byggverket er i tre og har 350 plasser.
 
 
 
 
 
Kilde: Wikipedia
 

Nærlandsheimen kirke (Stefanuskirken)

- er en kirke bygd i en vifteplan fra 1969 i Hå kommune.
Byggeår 1969, restaurert i 1974

Byggverket er i tegl og har 350 plasser.

Arkitekt: Tor Sørensen/Spence


Kilde: Wikipedia

Nærbø kirke stod ferdig 2005.
Bygget er tegnet av Gunnar Fossen og er en arbeidskirke, med rom for aktiviteter og en barnehage i kjelleretasjen.

Kunstneren Gunnar Torvund, som selv er fra Nærbø, har utsmykket kirken.
Utsmykkingene finnes nedfelt i gulvet, på dører og inne i det store høye kirkerommet. Den høye altertavlen består av tre blåmalte plater plassert oppå en stor stein som er hentet fra en steingard på Rimestad på Jæren. Tavlen har symboler som due, sol og måne, fisk og båt, vin og brød. Midt i det hele svever en Kristus-figur. Bak og over den høye altertavlen kommer lyset inn i kirken fra et langt og smalt vindu, og effekten blir en åndelig himmelstige.
Kirken kostet 44 millioner å bygge, og 12 millioner av dette samlet menigheten selv inn.

Kilde: Wikipedia

                                               
Kilde: Wikipedia
Rundt Nærbø kirke ligger det fortsatt noen eldre gravminner.
Noen gamle gravminner ligger like til venstre for inngangen til kirkegården og noen like bak kirken.
Blant annet ligger en av de tidligere sokneprestene (Jan Theodor Kielland) gravlagt der.

For øvrig er det laget en ny stor kirkegård noe vest for kirken.

Ogna kirke

Ogna kirke - rektangulær bygd i 1250 i stein med 300 plasser. Kirken brant og ble totalskadd i 1991. På grunnmuren som ble stående igjen etter brannen, ble en ny kirke reist og innvigd i 1995.

 
Kilde: Wikipedia

 
Kilde:Ukjent

Varhaug kirke (Varhaug kyrkje)
- er en langkirke i nygotisk stil tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff og vigslet 7. desember 1904. Kirken ligger på Odland, tre kilometer syd for Varhaug, og fire kilometer nord for Vigrestad. Begge steder sogner til kirken.

Byggverket er i tre og har 465 plasser.

Historikk
Kirken erstattet en kirke på Varhaug gård fra 1828 som kommunen kjøpte av eieren i 1851. I 1902 vedtok kommunestyret å bygge ny kirke på Odland. Altertavlen, prekestolen, døpefonten, altersølvet, lysestakene på alteret og den lille lysekronen ble overført til den nye kirken og den gamle kirken ble revet etter at den nye var tatt i bruk. Men tårnfoten stod igjen på den gamle kirkegården som hus for kirkeklokken fra 1791. Den ble først revet av tyskerne i 1940. I 1951 kom det opp et nytt hus til kirkeklokken fra 1791, dette ble siden vigslet til kapell.

Mange brukte ordet «jærkatedralen» om det store nye kirkebygget da kirken var ny. Tårnet var 30 meter høyt. Opprinnelig var interiøret holdt i gulbrune fargetoner, men til 50-årsjubileet ble fargetonene erstattet av blå, røde, grå og hvite farger. Da ble også koret bygget om og to vinduer der ble fjernet. Prekestolen fra 1828 ble også senket. Kirken fikk elektrisk lys i 1930, og da fikk den også de store messinglyskronene.

 
Kilde: Wikipedia

Varhaug kirke


Varhaug gamle kirkegård

 
Kilde: www.visitnorway.com
Varhaug gamle kirkegård

  Klepp kommune

Bore kirke

- er en langkirke fra 1891.

Byggverket er i tre og har 220 plasser.

 

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

 Kilde: Wikipedia


Bore kirkegård ligger rundt kirken, med flest gravminner sør for kirken. 

Bore gamle kirkegård ligger på en høyde ca 1 km sørvest for Bore kirke, langs Nordsjøvegen. En må igjennom et gårdstun for å komme til kirkegården. Det er godt skiltet.

Foto: Arne Toftøy-Andersen

Frøyland og Orstad kirke

- er en av de seneste kirkene som er bygget her i landet, vigslet i desember 2008. Kirken er tegnet av arkitektkontoret Link Signatur. Den har over 600 sitteplasser og dekker 2 kommuner. Det er en allbrukskirke for en aktiv menighet som også rommer flere typer bruksrom.

 
Kilde: Wikipedia

 
Kilde: Wikipedia

Klepp kirke

- er en langkirke fra 1846.

Byggverket er i tømmer og har 320 plasser.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Kilde: Wikipedia

 

 

 

 

 

 

 

 


Bårehus


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Klepp kirkegård er en stor kirkegård som er delt i 2 av Prestevegen.
De fleste gravminnene ligger sør for kirkebygget, men de eldste gravminnene ligger rundt kirken og vest for denne.

Orre kirke

- er en langkirke fra 1950.

Byggverket er i stein og har 350 plasser.

Altertavlen er malt av Thoralf Gjesdal.
Motivet er «Den opstandne Kristus».

 

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Kirkegården ligger rundt kirken, men med flest graver mot vest.
Kirken ligger på Pollestad.

Orre gml. kirke

- er en langkirke fra 1250. Kirka ligger ikke langt fra havet, og Orrestranda ved Nordsjøen. Trolig stod sjøen høyere i mellomalderen, slik at båter kunne legge til helt inne ved kirka. Orre gamle kirke var sognekirke for Orre fram til 1950, da Orre kirke på Pollestad (Orre sentrum) ble bygd.

Byggverket er i stein og har 250 plasser.

 

 

 

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Kirken ligger ved utløpet fra Orrevannet,
ca 1 km sørøst for Frilufthuset på Orre.

  Kvitsøy kommune

Kvitsøy kirke

- ble bygget før en gang mellom 1563 og 1591. Dette vet vi fordi at det ble betalt kirkeskatt i 1591, men ikke i 1563.

Kirken er endret flere ganger:

1716 Koret ble bygget.
1797 Restaurert, men det er ukjent hvor mye som ble endret i konstruksjonen.
1841 Tverskipet ble bygget sammen med våpenhuset.
1951 Sakristi ble bygget og hele tverrskipet ble tatt inn i kirkeskipet. Trappen til galleriet ble da åpen inne i kirkeskipet. Kirken ble omfattende restaurert og det ble laget nye kirkebenker.

Den indre utsmykking er også endret flere ganger. Det ble kommisjonert altertavle og prekestol en gang mellom 1612 og 1620, sannsynligvis nærmere 1612. En gang ganske tidlig monterte man en døpefont i kleberstein fra ca. 1100-tallet. Den stod opprinnelig i St. Clements-kirken på Hvidingsø øst i Leiasundet. Ca. 1650 malte man rankedekoren på skipets langvegger (rosemalt), denne ble overmalt i 1716 samtidig som koret ble bygget. Faktisk ble alt hvitmalt inne i kirken, med unntak av altertavlen. Det er mye sannsynlig at denne endringen kom som en følge av at pietismen begynte sitt inntog i den norske kirke på den tiden. Rankedekoren ble gjenoppdaget i 1951 restaureringen og avdekket, også prekestolen fikk tilbake sine gamle farger som følge av at hvitmalingen ble fjernet.

I ca.1900 bestemte Kvitsøy befolkingen at de ville ha ny altertavle. Lauritz Haaland fikk i oppdrag å lage en ny som ble levert i 1902. Den gamle ble plassert på et naustloft til oppbevaring. Norsk Folkemuseum sendte ut et rundskriv på denne tiden bl.a. til landets prester om at hvis det fantes kirkekunst som kunne avses var de interessert i dette. Dette sporet Kvitsøy presten på den tiden å sende å få sendt altertavlen, som på det tidspunkt lå på nevnte loft, til Oslo. I prosessen var det ingen som spurte eier av altertavlen om tillatelse, eier på dette tidspunkt var Rennesøy og Kvitsøy herredsstyre. I 1951 i samband med restaureringen som foregikk, ba daværende menighetsråd om å få altertavlen tilbake fra Norsk Folkemuseum. Dette ble nektet på tross av at den var tilegnet på uredelig vis. Det er verd å bemerke at på dette tidspunktet og frem til begynnelsen av det nye årtusen var ikke Folkemuseet klar over at den som hadde signert over eiendomsretten ikke hadde fullmakt til dette. Frem til 1997 var altertavlen lagret på et usikret lager i Oslo, men etter en vurdering av tavlens tilstand ble den så plassert på sikret lager og stod der frem til 2003 hvor den etter påtrykk fra kommune (rettmessig eier), soknerådet på Kvitsøy og biskopen i Stavanger ble det forhandlet frem en avtale med Norsk Folkemuseum om tilbakeføring. Tavlen er nå på plass i kirken og har gjennomgått noen mindre reparasjoner i samband med avtalen som ble inngått.

Kirkens altertavle fra 1902 til 2003 var en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen», malt av Lauritz Haaland. Den har fått plass i bedehuset.

Kirken fremstår i dag som en levende folkekirke og er Kvistøys den eldste bygning og en av de fremste historiske.

 
Kilde: Wikipedia

Kvitsøy kirke med hovedskip fra før 1591, kor fra 1797, tårn og
tverrskip fra ca. 1841 og våpenhus og sakeresti fra ca. 1950.

Kilde:www.kvitsoy.no

 

Altertavle, Kvitsøy kirke. Kilde:www.kvitsoy.no

 
Foto: Torgrim Tittlestad

Steinkors på Kvitsøy. Hogd av granatglimmerskifer fra Hyllestad, ca 4 m høy

  Lund kommune

Lund kirke

Lund kirke ligger vakkert til ved Lundevatnet på Moi, i Nystedveien. Kirkegården ligger rundt kirken, men i det vesentlige sør for kirken, ned mot vannet. Nord for kirken ligger museet og menighetssenteret.

- er en langkirke fra 1808

Byggverket er i tømmer og har 421 plasser.

 

 

 

 

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Lund kirkegård

Heskestad kirke

- er en langkirke fra 1904.

Byggverket er i tømmer og har 220 plasser.

 

 

Heskestad kirkegård

På Heskestad ligger kirkegården rundt kirken, men i det vesentlige sør for kirkebygget.

I tillegg er det på Heskestad en meget gammel kirkegård som ligger ca 500 meter vest for Heskestad kirke.

 

 

 

 

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

  Randaberg kommune

 

Randaberg kirke

- er en langkirke fra 1845 i Randaberg kommune, Rogaland fylke, også kjent som Harestad kirke.

Bygget i 1845 for å samle Randaberg i et sogn i stedet for de to middelalderkirkene på Viste og Randabergkirken geografisk sentralt i Randaberg kommune.
Deler av bygningsmaterialet kommer fra stavkirken som lå på Randaberg.

Byggverket er i tømmer og har 506 plasser.

 

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Randaberg kirkegård

  Rennesøy kommune

 

Askje kirke
- er en langkirke fra 1846 i Rennesøy kommune, Rogaland fylke.

Byggverket er i tre og har 250 plasser.

Det er to gravlunder som hører til kirken; en ved kirkebygget og en øst for kirken.

 
Kilde: Wikipedia


Foto: Steinar Nedrebø

Utstein klosterkyrkje
- er en langkirke fra 1250 og restaurert i 1965.
Hører til  Rennesøy kommune.

Kirken, som er rektangulær, har innvendige mål ca 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skip og kor har dermed omtrent samme lengde og bredde. I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca 7x13m), som av Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.

I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korsgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.

Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret - et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass. Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori. På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer - trolig sitteplass for abbed og prior. Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i syd, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot syd til østfløyen, med adkomst til sovesalen i overetasjen.

 
Kilde: Wikipedia

 

Byggverket er i stein og har 300 plasser.

Stedet er et velkjent turistmål.

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Utstein kloster kirkegård

Kirkegården ligger på høyre side av veien til klosteret, like inn til klosterhagen.
Mellom klosteret og steingjerdet mot gården vest for klosteret, ligger det fortsatt noen gamle graver tilhørende familiene Garmann, Rosenkilde og Schanche.
Korset på bildet over er hentet fra en av disse gravene.

 

Sørbø kirke

- er en langkirke fra 1130 i Rennesøy kommune.

Byggverket er i stein og har 100 plasser.
Restaurert 1966

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Kilde: Wikipedia

Fotograf: Wilse, Anders Beer
Kilde: Nasjonalbiblioteket. Foto fra 1913

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Sørbø kirkegård

Den eldste delen ligger rundt kirken. Den nyere delen ligger like over veien, syd/øst for kirken.

 

Hausken kirke (Hausken kyrkje)

- er en langkirke fra 1857 i Rennesøy kommune.

Byggverket er i tømmer og har 250 plasser.

Arkitekt: Christian Heinrich Grosch

 

 
Kilde: Wikipedia

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Hausken kirkegård

Kirkegården ligger på Vikevåg i Rennesøy.
Hausken kirkegård er delt i 2.
Den ene delen ligger mot øst, nedenfor kirken. For øvrig er gravene plassert rundt kirken på alle sider, men med hovedvekten mot øst.

Østhusvik kirkegård


Kilde: Ukjent

Vestre Åmøy kirkegård

Gravplassen ligger ca 200 meter øst for Vestre Åmøy kapell.


Foto: Arne Toftøy-Andersen
 

Mosterøy kirkegård

Bilde mangler

 

  Sandnes kommune

Bogafjell - planlagt å bygge kirke

Bogafjell er en bydel i Sandnes.

Bogafjell er en avledning av Bogafjellet og brukes som navn for bebyggelsen rundt (litla og stora) Bogafjellet og Stokkelandsfjellet i Sandnes. Boligområdet ligger sør-vest for Håbafjell i Høyland. Området har et eget bydelssenter i grunnkretsen Bogafjell senter. Navnet brukes ofte om hele bebyggelsen rundt Bogafjell senter, som inkluderer områdene Stokkelandsfjellet, Buggeland og Vagletjern, mens selve Bogafjellet ligger sør for boligområdet.
Her ligger to grunnskoler, Bogafjell skole og Buggeland skole.

Bogafjell menighet arrangerer gudstjenester på Bogafjell skole.
1. januar 2008 ble Bogafjell sokn opprettet, samtidig som Bogafjell kirke planlegges bygget. Området er et relativt nytt utbyggingsområde i Sandnes, som en fortsettelse av utbyggingen på Håbet. Området består av flere mindre planlagte nabolag som er bygget ut etappevis, og området vil ha et innbyggertall på rundt 8000 i 2019.

 

Bymenigheten - har ikke egen kirke

 Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk distrikt innen en religion, med medlemmer som bor på et bestemt sted og kommer sammen i samme forsamlingshus.

Ordet menighet kan også sikte til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.

I overført (ikke religiøs) betydning kan ordet også brukes om en gruppe personer med samme mening eller felles sak som de står for.

I Den norske kirke og andre store kirker kalles et distrikt med tilhørende kirke som oftest et sogn. I Den norske kirke kalles et geografisk distrikt med en stab av prester og andre ansatte et prestegjeld, og består av ett eller flere sogn.

Frelsesarmeen er organisert eller oppbygd etter forbilde fra militæret. Der kalles en menighet for et korps (Se militærkorps). Flere korps kalles en divisjon og flere divisjoner, ofte på tvers av landegrenser, kalles et territorium. Norge er sammen med Island og Færøyene ett territorium. Lederen for et territorium kalles kommandør.  Kilde: Wikipedia

 

Figgjo menighet - Figgjo bedehus

- gudstjenestene avholdes i Figgjo bedehus

 

 

Gand kirke

er den store kirken som ligger på toppen av Sandved - like ved Sandnes. Den har en sentral plass i lokalbefolkningens bevissthet - og har mange tilnavn, herunder "Jærkatedralen".

 

Kirken er en arbeidskirke med en innovativ arkitektur. Den ble bygget i 1978 og har 850 sitteplasser.

Arkitekter var Tonning og Øglænd.

 

 

Hana kirke

ble vigslet 24. august 1997.

 

Grunnsteinen ble lagt ned 1. februar 1997 av biskop Bjørn Bue.

Arkitekt Kolbjørn Jensen og kunstner Per Odd Aarrestad samarbeidet nært, helt fra ideplanet og til fullføringen av kirken. Kirken har ca 1600 kvm bruksareal.

 
Kilde: Wikipedia

 

Høle kirke

- er en langkirke fra 1860.

Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Høle kirkegård ved Høle kirke, regnes som middelalderkirkegård. De eldste gravminnene er fra 1850 tallet. Siste utvidelsen i 1989. 12 da.
Kirkegården ligger rundt kirken på kirkens øst, syd og vestside.

Høyland kirke og kirkegårder

- er en langkirke fra 1841. Kirken er bygd i empirestil, innviet 22.august 1841 og er godt eksempel på Linstowstilen. Høyland kirke er bygd i tre.

Historie
Fra 1300-tallet er det mulig å finne konkrete registeringer av den gang Gond kirke, nå Høyland kirke, samt Høyland prestegard. Det finnes enda flere flotte klenodier fra middelalderkirken, blant annet døpefont i kleberstein fra 1200-tallet og messingfatet er av tysk opprinnelse fra 1400-tallet.
Kirken har en kirkeklokke fra 1238 med stempel til Magnus Lagabøte. Prestegjeldet med soknene Høyland og Soma går tilbake til tida før reformasjonen. I 1840 ble Høyland gamle kirke fra 1664 ble revet og rosemalte tømmerstokker ble brukt som golvbjelker i den nye kirken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Kilde: Wikipedia

Høyland gamle kirkegård


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Denne kirkegården ligger 200 meter øst for Høyland kirke. På denne middelalderkirkegården var det tidligere en kirke som ble revet, da nåværende Høyland kirke sto ferdig.
Kirkegården inneholder flere svært gamle gravminner, men det er i dag ikke lett å lese hva det står på disse.

Høyland kirkegård


Foto: Karleif Lende


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Høyland kirkegård ved Høyland Kirke, har gravminner tilbake fra 1860 tallet. Sist utvidet i 1995. 33 da. Arealmangel gjør at grav bare tildeles de som bor innenfor menighetsgrensene. En større utvidelse er avtalt ferdig i 2005.
På Høyland er det, ikke langt fra kirka, en freda 2 da stor middelalderkirkegård. Denne blir et sentralt element i arealet som nå opparbeides til kirkegård.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lura kirke
- er en arbeidskirke fra 1987.

Byggverket er i tegl og tre og har 320 plasser.

 
Kilde: Wikipedia

 

Riska gamle kirke

Så hvit som en brud står Riska kirke i sentrum av Hommersåk. Her har den stått siden 1877 og vært midtpunkt i både glede og sorg. Men i 1999 ble kirken pensjonert.

Det var på midten av 1800-tallet at riskabuen hadde sett seg lei på å dra til byen når de skulle i kirken. Piskende regn eller snøstormer til tross. I gamle dager måtte riskabuen ta båten fatt for å komme seg i kirken. Enten det var vanlige gudstjenester, begravelse eller barnedåp, gikk turen først ned til stranden, og opp i de åpne båtene som skulle frakte kirkefolket over
fjorden til Stavanger.

Den vanskelige adkomsten var ett av hovedargumentene for at Riskekverven skulle få sin egen kirke. Dette ønsket ble sterkere med årene, og man begynte å jobbe med planene om å danne en egen soknekommune med kirke, skole og fattigstell. Hetland kommunestyre hadde ikke noe mot dannelsen av et sokn på Riska. Forutsetningen var at riskabuen selv bekostet bygging og vedlikehold av kirken. Den endelige godkjenningen kom i 1875, og to år senere stod Riska kirke klar til bruk.

Den strabasiøse ferden over fjorden var imidlertid ikke over av den grunn. Bygda hadde ikke egen prest. Han måtte hentes i Stavanger, og kirkefolket i Riskekverven måtte selv besørge transport. Dette tok de på dugnad. Fire mann hentet presten i byen, og rodde ham tilbake etter prekenen. Om disse pliktdagene er det mange fortellinger. En søndagsmorgen var det ruskevær og tung sjø. Romennene var slitne da de kom inn til Ramsvik der presten stod og ventet. Mennene visste at dette bare var den første av fire turer over fjorden dersom presten ble med. Presten Sagen var ingen sjømann, og dette visste romennene. En av dem gikk bort til presten, klappet ham på skulderen og sa: "Det er storm i dag Sagen farminn". Men det skremte ikke presten som utførte sin embedsplikt til romennenes store fortvilelse.

Debatten om hvor kirken skulle lokaliseres raste i flere år. Nils Trulsen Dale ville at kirken skulle stå på gården Riska, oppe på en høyde over selve Hommersåk. Dermed ville han få kortere vei til kirken fra gården sin på Dale. Da det ble vedtatt at kirken skulle bygges der sentrum av Hommersåk i dag er, trakk Dale seg fra hele prosjektet, og proklamerte at gårdene på Dale heller ville tilhøre hovedsoknet i Sandnes.

Mølleeier C. B. Svensen ga gratis grunn til kirken og kirkegården. Plassen ble ryddet og et gjerde rundt kirkegården ble murt. Begge deler på dugnad. Grunnmuren ble reist av Kristoffer Øglænd fra Høle for 50 spesidaler. Det 16 meter lange og ni meter brede kirkebygget var det Nils Gard fra Talje som stod for. Han fikk 10.000 kroner for jobben. Totalt havnet kostnadene på 15.000 kroner. Dette inkluderte kirkeklokke til 400 kroner, altersølv til 60 kroner, alterduk og messekjole til 28 kroner og messehagel til 75 kroner. Glassmaleriene er gitt av Christian Bjelland. Det var i 1915 at konsulen ville gjøre noe for den bygda han stammet fra. Kunstneren Emanuel Vigeland fikk jobben. To malerier på hver sin side av alteret billedliggjør henholdsvis Kristus på korset og Kristus som sier "Fred være med deg".


Kilde: www.riskalions.no

Bjelland gav flere donasjoner. I 1920 betalte han for innkjøp av kirkens første orgel. I 1924 sørget han for elektrisk oppvarming av gudshuset. Tidligere ble det fyrt i en vedovn. Et par år senere finansierte brislingkongen en stor oppussing, hvor det ble gjort omfattende forandringer. I gamle dager var det galleri for prestefamilien ved alteret. Dette ble fjernet, og det ble laget en buet himling over koret. I himlingen ble det malt gullstjerner på blå bunn. Innvendig ble kirkeveggene dekket med papp, og i stedet for det hvite korset på alteret, kom det en oppsats med lysestaker. Tre på hver side, og i midten en portal med symbol for den treenige Gud. I senere år er lysestakene tatt vekk og erstattet med det opprinnelige korset. Stjernehimmelen er også fjernet, pappveggene likeså.

Hommersåk har kristen historie som kan skrives tilbake til 700-tallet. På Frøyland er det gjort gravfunn som kan dateres til omkring år 750. Det mest interessante er et sølvbelte med inngraverte kors som eieren trolig har båret med stolthet. Graven på Frøyland ble gravd ut allerede i 1901. Siden har funnene vært lagret på magasinet til Arkeologisk museum. For noen år siden gikk man gjennom samlingen i magasinet og kom over de oppsiktsvekkende funnene.
Mannspersonen var gravlagt på hedensk vis, med våpen og utstyr. På seg hadde han en kappe med et sølvbelte. På beltet er det tett i tett med kors. Det viser at kristendommen var kjent allerede på den tiden, og det viser at mannen ønsker å signalisere sin kristne tro. Tilsvarende funn er gjort i nord-fylket. Ellers er det mer vanlig med korsfunn på 800-tallet og utover.

Riska kirkegård

Innviet: Riska kirkegård, ved den gamle kirken er nedlagt, siste gravlegging i 1978. 3 da.

Riska gravlund


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Riska gravlund er tatt i bruk i 1942, utvidet i 1975 og 1994.
15 da.
Den ligger 500 m øst for gamlekirken, 250 m sør for den nye.

Riska kirke

- er en kirke fra 1999

 
Kilde: Wikipedia

 
Kilde: www.riskakirke.no

Sandnes kirke

- er en langkirke fra 1882.. Byggverket er i tegl og har 500 plasser. Kirken utgjør sammen med Kirkeparken kvartalet Eidsvollsgata, Flintergata, Storgata og Kirkegata i Sandnes sentrum.

Historie
Sandnes ble skilt ut som egen kommune fra Høylandi 1860, og var uten egen kirke de første 22 årene. Under denne perioden sognet byens innbyggere til Høyland kirke i nabokommunen, mens bystyret jobbet for å få byen godkjent som eget sogn og finansiering av kirkebygg og –tomt. I 1879 tok sogneprest i Høyland G.W. Iversen, hans medhjelper og andre borgere initiativ til å bidra til prosessen, og presten donerte selv 500 kroner til bygging av kirke. Bystyreprotokollen fra 19. mars året etter viser at byggingen ble fremskyndet vesentlig da kommunen uventet fikk en tomt i gave av skipsrederenG. A. Jonasens arvinger.

G. A. Jonasens Arvingers Gavebrev, dat.10. Marts 1880, hvori de skjænker Sandnæs Kommune en Kirketomt paa Flintebakken samt af Tvergade No.23, hvad der af samme ligger paa deres Eiendom, refereredes.
– Utdrag fra protokoll for Sandnes bystyre, 19. mars 1879

En kirkebyggingskomité ble valgt 15. oktober 1880, og 9. februar 1881 vedtok bystyret enstemmig å oppføre en teglkirke i nygotisk stil tegnet avHartvig Sverdrup Eckhoff, på tomten på «Flintebakken». Byggetomten og adkomst via Tverrgate 23 (senere Kirkegata) ble opparbeidet av arbeidsløse fattige, på initiativ fra fattigkommisjonen.

Omtrent halvannet år etter byggevedtaket, 6. juli 1882, ble Sandnes kirke innviet. Kirken ble av økonomiske hensyn noe kortere og lavere enn Eckhoffs opprinnelige tegninger. Av samme grunn ble det installert enkel innredning og dekorasjon, gamle ovner og et utrangert orgel fra Farsund. I 1899 fikk kirken nytt orgel, produsert av den lokale orgelfabrikken Norge i Strandgata og i 1904 ny altertavle dekorert avStåle Kyllingstad. Eget kirkesogn ble Sandnes først i 1913, og prestegjeld i 1914.  I 1961 ble kirken restaurert og utvidet i lengde og høyde etter de opprinnelige tegningene.

 
Kilde: Wikipedia

 

Smeaheia
-har ikke egen kirke

   

Gand kirkegård

Innviet: Gand gravlund ble åpnet som hjelpekirkegård for Høyland i 1936. Beliggenheten er 250 m sør for Sandnes Rådhus, de fleste seremonier foregår i Sandnes kapell. Eget barnegravfelt. 25 da.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Sandnes gravlund

Innviet:
Sandnes gravlund ligger vest for Rådhuset og nordover.
Siste utvidelsen er fra 1938. 25 da.
På Gand og Sandnes tildeles det ikke nye kistegraver, bare urnegraver, samt barnegraver i eget felt på Gand.



Foto: Arne Toftøy-Andersen
 

Soma gravlund

Innviet:
Soma gravlund er den største av gravlundene.
Ble åpnet i 1917.
Siste utvidelse er fra 1999.
Kapellet var nytt i 1997. 53 da.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Sviland Kirkegård

- ved Sviland kapell, er den minste av kirkegårdene. 3,5 da. Tatt i bruk i 1913, utvidelse planlegges.
Kirkegården ligger i det vesentlige øst for kapellet, med noen få graver på vest siden.

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

 

Malmheim kirkegård

- beliggende ved Julebygda kapell. 12 da. Denne er fra 1912. Utvidet i 1993.


Foto: Arne Toftøy-Andersen
 

  Sokndal kommune

Sokndal kirke

Sokndal kirke ble bygget i 1803, og tatt i bruk samme år, selv om den ikke var helt ferdig. Innvielsen fant sted først 8. juli 1807. Både takbord og tømmer fra den gamle kirken er brukt i den nye. Funn ved restaureringsarbeider har vist at tidligere kirker lå på samme grunnen. Den siste var av tømmer, innvendig brunmalt med hvite girlander.
Kirken ble bygget i Louis XVI stil. Interiøret er harmonisk og vakkert med fine rosemalinger (rokokko) på galleriene. Kirken har korsform.

Tårnet har vært ombygd flere ganger. Det første tårnet var en takrytter med spir formet som løkkuppel. Vi kjenner ikke til hvem som var arkitekt og byggmester for kirken.

Et spesielt trekk ved kirkens historie er at hele interiøret ble hvitmalt i 1868. I 1928 gjennomgikk Sokndal kirke en større restaurering, og da ble bl.a. hvitmalingen fra 1868 fjernet slik at kirken i dag har fått igjen sitt vakre interiør og fine farger.

Altertavlen er fra 1608. De sentrale billedfeltene fremstiller Jesu korsfestelse. Disse er malt av Peter Reimers. Senere er altertavlen utstaffert med vinger laget av Lauritz Snekker. Vingene er dekorert av Gottfried Hendtzschel. Øverst på  altertavlen står den seirende Kristus.

Altersølvet er fra 1620-årene, og i dag har vi kalk, disk og oblateske. Prekestolen er skåret av barokkunstneren Anders Smith. Arbeidet ble utført i 1666. Billedfeltene fremstiller sentrale ledd i juleevangeliet. Døren opp til prekestolen er svært forseggjort og dekorert. Hele prekestolen er kunst av høy klasse, og et verdifullt klenodium. Kirkens døpefont er skåret i bondebarokk. Den er tilskrevet Oluf Drageland som skal ha laget den i 1724. Over døpefonten henger en himling i samme stilart.

 
Kilde: Wikipedia

Sokndal kirke har to gamle og verdifulle messehagler, begge er skåret i fløyel. En fra 1600-tallet og en fra ca. 1700. Ingen av dem er i daglig bruk.

Et eksemplar av Kristian IV\`s bibel ligger også i kirken, og likedan en bibel som var i bruk i Blåfjell gruver.

Skipet som henger i kirken, skal være laget av Nils Hanson Elle i 1662. Lysekronen over alteret er et tysk arbeid fra 1724. Den andre lysekronene er fra ca. 1900.

Det har vært orgel i kirken fra ca 1900.

I 1995 fikk kirken nytt orgel. Det ble laget av Orgelmakerij Gebr. Reil, Nederland. Orgelet ble innviet i september samme år. Det er et rikt instrument, med mange klangfarger og muligheter. Sokndølen Olav Åmodt har utført treskjæringene på orgelet etter arbeidstegninger av Johan Amrud (Fåvang), som også har fargesatt orgelet.

Sokndal kirkegård


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Åna-Sira

Åna-Sira kirke ble innviet 16. mars 1888.
Kirken er bygget av lokale folk, og folk kunne da tegne seg for å gi gaver eller å arbeide.

 
Kilde: Wikipedia


Interiør fra kirken

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Bårehuset

Frøyland gravplass

Denne ligger ca 200 meter nordøst for Eikedal gravplass. Frøyland gravplass er betydelig større enn Eikedal og har eget bårehus. Langs deler av gravplassen går det en flott tilhugget steinmur.

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

 

Eikedal gravplass

Gravplassen ligger like inntil riksveg 44, men syd for riksvegen. Når du kommer fra Hauge sentrum, får du gravplassen på høyre side av vegen i det du kjører ut av bebyggelsen.
Det er en gammel gravplass, for der er gravminner tilbake til ca 1850.


Foto: Arne Toftøy-Andersen

  Sola kommune

Sola kirke

- er en langkirke fra 1955 i stein. Arkitekt av kirken er Gustav Helland. Kirken har 260 plasser og er en del av Tungenes prosti, i Sola kommune. Denne kirken har ført videre den religiøse arven fra Sola Ruinkirke og Tjora Kirke. Kirkegården som ligger rundt kirken har også en avdeling for britiske soldater som falt under annen verdenskrig.

 
Kilde: Wikipedia

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Tjora gamle kirkegård
Kirkegården har vært den kristne gravplass i Tjora sogn fra kristendommen ble innført og til sognet ble innlemmet i Sola sogn i 1842. Kirkegården er nå om lag 40 m x 60 m stor og omgitt av en voll, trolig et nedrast steingjerde. Vestenden er ødelagt i nyere tid. Avlange forhøyninger, ca. 1 m x 2 m store, viser ennå hvor de seneste gravene ble anlagt.

Kirken
Tjora kirke kjennes fra 1270. Kirke med kirkegård er trolig eldre enn dette. l kirkegårdsmuren ble det funnet en 2,3 m lang gravstein med innskriften: «Sjelemessedagen (dvs. dødsdagen) for Bjørn Ulvgersson er to netter før Marie (messe) – Stein (ristet disse runer)». Runene forteller at kirkegården i hvert fall var i bruk fra rundt år 1150. Arkeologiske utgravninger som vil kunne bekrefte dette, er ennå ikke foretatt.

Trolig har det gjennom århundrene stått flere kirker på stedet. Den siste sognekirken på Tjora ble revet i 1842. Det var en stavkirke med et 8 m langt hovedskip for menigheten. Det er ingen synlige spor etter denne i dag.

Steinkorsene
I tidlig kristen tid, 1000 - 1100-årene, ble det reist fire store steinkors på Tjora. Disse kan ha markert gravplassen før det ble bygget kirke. Etter tradisjonen, skal tre av dem ha stått på Orshaug, ca. 800 m lenger nord. l 1840 sto tre kors øst for kirken og det siste sør for den.

Det største korset, som ennå står på Tjora er 2,2 m høyt. På to av korsene var det hugget et korsmerke. Korsene sto uskadet på gravplassen fram til 1870 - 80-årene. Da ble to sendt til Bergen. Et av dem ble ødelagt ved et uhell. Det siste ble ødelagt under den 2. verdenskrig. De to ødelagte korsene er restaurert og satt opp igjen. Et av disse er utformet på samme måte som korset over Erling Skjalgsson, som nå står i inngangspartiet i Stavanger Museum, og kan derfor være laget i første halvdel av 1000-årene.

Middelalderkirker og steinkors i Sola-bygda
Denne samlingen av steinkors fra tidlig middelalder er enestående i Norge, og må sees i lys av at Tjora var blant de største gårder i Rogaland. Kirken og kirkegården ble trolig anlagt som en privat kirke for en storbonde og senere omgjort til sognekirke.

På Sola reiste Erling Skjalgssons slektninger en steinkirke i tidlig kristen tid, og det ble også bygget kirker på Håland og Madla. Kirkegårdene er bevart alle steder. Steinkors ble også reist flere steder i Rogaland blant annet på Tjelta og Madla.

De mange steinkors, kirker og kirkegårder i Sola-bygda vitner ikke bare om tett bosetning og om storfolk som kunne samle befolkningen til fellestiltak, men også om den store religiøse og økonomiske makt den katolske kirke hadde i middelalderen.

 
Foto Bjarne Akse

En av korsene på Tjora, litt under 2 m høy.
Den er hogget av granatglimmerskifer fra Hyllestad.


 

 

 

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

 

 

Sola ruinkirke
- også omtalt som Sola gamle kirke. Den ble bygd rundt 1150 i stein og var i bruk frem til 1842, da den begynte å forfalle.

Kunstmaleren Johan Bennetter kjøpte kirkeruinen i 1871, og bygde den om til privatbolig med atelier. I 1907 flyttet familien Bennetter ut i et nytt hus som ble bygd i hagen. Kjelleren fra dette huset er bevart som et krater sørvest for kirkeruinen. Etter okkupasjonen stod tyskerne for rivningen i 1940, da ble bygningsrester etter kirken liggende som en stor steinhaug. Heldigvis markerte tyskerne hver stein, og hvor de hadde stått.

I 1982 begynte Riksantikvaren i samarbeid med Sola kommune et opprydnings- og restaureringsarbeid. Dette ble avsluttet med en arkeologisk utgraving av kirkeruinen i 1986. Arbeidet med å restaurere kirken ble fullført i perioden fra 1992 til 1995.

Det er godt mulig at det her har ligget en tidligere stavkirke i tre, som har vært bygget av Erling Skjalgsson i tilknytning til hans gård på «Kirke-Sola». Plasseringen av kirken midt på Sola med utsikt mot Solastranden, havet, Rott og mot Hafrsfjord gjør dette til et naturlig sted å ha hovedgård. I dag står det en stor bautastein som minnesmerke for Erling Skjalgsson like utenfor ruinkirken.


Kilde: Wikipedia

 

Sørnes kirke

- er en arbeidskirke fra 1977.

Byggverket er i tegl og har 530 plasser.

 

 

Nye Ræge Kirke i Sola

Front Bygg hadde tømmerarbeider, stålarbeider, taktekking, beslagsarbeider med båndtekking samt byggeledelse.

Utført i tidsrommet 2007-2009

Byggherre: Sola Kommune ved Kjell Myhre.
Arkitekt: Link signatur

 


  Kilde: www.front.no

Ræge kapell

- var en langkirke  fra 1940. Byggverket var i tre, og og hadde 170 sitteplasser. Kirken ble opprinnelig kondemnert i 1960-årene, men var i kontinuerlig bruk fram til September 2009 da Ræge nye kirke ble vigslet og tatt i bruk. Ræge kapell ble revet i april 2010.

 

 

 

 

 

 


Kilde: Egen

 

Foto: Arne Toftøy Andersen

Ræge kapell ligger på Ræge i Sola kommune.
Kirkegården er delt av en veg som går like sør for kapellet.

Tananger kirke

- er en murkirke fra 2002. Kirken er et moderne kirkebygg som ble innviet 1. september 2002. Kirken ligger mellom Tananger Ring og Risavika Havnering rett ved siden av det eldre Tananger kapell. I denne kirken sitter man i en vifteform rundt alteret, dette skal være med på å fremheves fellesskapet.

Det var også en dødsulykke under oppførelsen av Tananger kirke, hvor en person omkom i august 2001.

Veslemøy Nystedt Stoltenberg har utformet fondveggens flotte og moderne glassmaleri. Tekstilkunstner Bjørg Marit Bjørnevik har utformet seil som henger sentralt i kirkerommet.

 
Kilde: Wikipedia

 

Tananger kapell

- er en langkirke bygd i 1879 med 280 plasser.
påbygd i 1959.
Arkitekt Hans Ditlev Linstow


Foto: Arne Toftøy Andersen


Foto: Arne Toftøy Andersen

Tananger kirkegård

  Stavanger kommune

Stavanger domkirke


Kilde: Wikipedia

Stavanger domkirke
- er fra første halvdel av 1100-tallet og det eldste stående domkirkebygg i Norge. Den er også den av landets middelalderdomkirker som i størst grad har beholdt sitt middelalderske uttrykk, og dessuten den eneste av landets domkirker som har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet.

Domkirken i Stavanger ble bispesete i kjølvannet av at Stavanger bispedømme ble opprettet omkring 1125. Fra reformasjonen og et par år framover ble bispedømmet styrt fra Bergen. Fra 1539 ble Domkirken sete for såkalte superintendenter (biskoper) i den lutherske kirke. I 1682 ble bispesetet flyttet til Kristiansand, men i 1925, da bispedømmet ble splittet i Stavanger bispedømme og Agder og Telemark bispedømme, ble Stavanger domkirke igjen bispesete.

Under krypten er det funnet eldre brannlag fra 800- og 1000-tallet, og skjeletter fra 1000-tallet. Dersom ikke skjelettene er flyttet fra eldre graver, har det trolig vært en annen kirke her eller like i nærheten før dagens domkirke ble reist.
En regner tradisjonelt 1125 som «byggeåret» for Domkirken, året en antar at bispesetet ble etablert og grunnlaget for byen Stavanger ble lagt. Etableringsåret for bispesetet er imidlertid usikkert. Det som er sikkert, er at Stavanger var bispesete i 1135, da bisp Reinald ble hengt. Morkinskinna forteller om en Stavangerbiskop i forbindelse med et opptrinn tidfestet til rundt 1128. Kilden regnes som usikker. Med tanke på byggingen av Domkirken, peker flere forhold i retning av at den ble påbegynt før Stavanger ble bispesete. Det er ikke usannsynlig at grunnsteinen ble lagt rundt år 1100 - under kong Magnus Berrføtts tid.

Absalon Pederssøn Beyer skrev omkring 1570 om Domkirken «hvilken som bygt 1012, som ciphren, der er udgraven i muren, tilkjennegiver, under Magnus Barfot». En annen avskrift har årstallet 1013. Siden Magnus Berrføtt var konge mellom 1093-1103 har en tenkt seg at årstallet var en skrivefeil for 1102 (eventuelt 1103). Rundt 1770 skrev imidlertid Hans Smidt, tidligere klokker i Domkirken, at årstallet sto i tårnet i den gotiske delen. Da denne ble reist mot slutten av 1200-tallet har en tenkt seg at steinen var gjenbruk av en stein fra vesttårnet i kirkens eldste del. Av kritiske anmerkninger har det vært framført at steinen kan være gjenbruk fra en annen bygning, og at tallet ikke nødvendigvis er et årstall.

Fredrik Macody Lund skrev i 1919 at katedralen i Stavanger er den eneste av de fem norske katedralene som har en soknekirkes og ikke en katedrals karakter. Han mente at den hadde vært en større soknekirke – en fylkeskirke – før den senere ble opphøyet til bispesete. «Skipets arkitektur med alle de eldste normanniske formene i profileringen som i ornamentering, peker tilbake til tiden før år 1100».
Gerhard Fischers vurderinger av Domkirken i 1964 er i stor grad knyttet til Oluf Kolsruds konklusjon om at bispesetet var fra omkring 1125. Fischer viser samtidig til at det er elementer i kirken som peker mot slutten av 1000-tallet. Mest presis er Fischer i det engelske sammendraget under omtalen av Domkirkens skip: «The former suggest a period from about, or even prior to, 1100, and it may be questioned, whether an English master mason would have used "antiquated" details, if building operations were really started about 1125. It is a tempting theory, that before the bishopric was established, work was in progress on an earlier church.»

Christopher Hohler sammenliknet detaljer i Domkirken med andre kirker, og med det som grunnlag mente han at Domkirken ble påbegynt omkring 1105. Han mente også at det sto en eldre kirke på stedet, og at den nye kirken ble bygget rundt denne. Den eldste kirken sto i den sør-vestre delen av skipet og ble ikke revet før den nye kirken begynte å bli ferdig. Teorien begrunnes med de mange skjevhetene i kirken – han mente skjevhetene skyldtes dårlig sikt på grunn av den gamle kirken. Ved å sammenlikne størrelsen med andre samtidige norske kirker mente han at den var bygget som en kirke til en biskop, samtidig vektlegger han at kirken må ha vært påbegynt før kirkens inntekter økte kraftig gjennom tienden, og kirken fikk korbrødre. Tienden ble innført like etter 1111 da Sigurd Jorsalfare kom hjem fra sin berømte reise til det hellige land.

Morten Stige skrev i 1979 at Domkirken ut fra stilhistoriske kriterier ble påbegynt mellom 1095 og 1115, og avsluttet på midten av 1100-tallet.
Utfra de ulike vurderingene er det rimelig å anta at byggingen ble påbegynt rundt år 1100, og at kirken i sin eldste form sto ferdig rundt 1150.

Våpenhuset
Våpenhuset er det første rommet en kommer til når en entrer hovedinngangen i vest.
Før brannen i 1272 var våpenhuset tårn, nærmere bestemt kirkens vesttårn. Ved graving under golvet har en funnet fundamentene til det gamle tårnet som skal ha vært kvadratisk. Det har vært diskutert hvorvidt tårnet kan ha vært bygd før skipet, kanskje som et vakttårn, men det er uvisst. Etter brannen ble tårnet tatt ned og erstattet med et lavt vestparti. I 1920–1921 var det en lengre diskusjon i lokalavisene om vesttårnet skulle bygges opp igjen, men prosjektet ble forlatt.
Gerhard Fischer mente i 1964 at det (romanske) koret ble påbegynt først og at en så bygget seg vestover i en romansk stil, sannsynligvis under ledelse av en byggemester fra England. Senere fikk man inngangsportal og inngangsparti i gotisk stil, trolig i samband med gjenoppbyggingen etter brannen i 1272.

I våpenhuset finner en i dag to gravstøtter fra 1300-tallet: den ene for ombudsmannen Håkon fra Reve, død 1304, den andre for biskop Botolf Asbjørnson, død 1380. På veggen henger et epitafi av Anders Lauritzen Smith. Epitafiet viser Matias Tausan med sine to ektefeller. Over inngangspartiet finner en klokkespillet fra 1925 – landets eldste klokkespill. Det hadde opprinnelig 22 klokker. I 1997 ble spillet restaurert og utvidet med 27 nye klokker slik at det i dag består av 49 klokker.
Overgangen mellom våpenhuset og skipet har i middelalderen vært mindre og kan ha vært på størrelse med en dør. Ved ombyggingen etter brannen i 1272 ble inngangspartiet ombygd og det ble større.

Skipet
Skipet er bygget opp i tre deler («treskipet»), med et hovedrom i midten og to siderom atskilt med massive sirkulære romanske søyler. Skipets mål er 25,8*18m. Søylene er knyttet sammen i buer, og det er seks slike buer på hver side.
Det meste av taket inklusiv takhellene blåste ned og ble ødelagt i en storm i 1826. Nytt tak ble lagt på. På 1860-tallet ble det daværende takdekke skiftet ut med skifer. De gamle taksteinene ble i 1920 brukt på kapellet på Eiganes gravlund.
Skipet hadde jordgolv med steinheller fram til 1860-tallet. Det ble da gravd to fot ned i bakken, lagt bjelkelag og golvplanker. Det eldste plankegolvet varte bare noen få år da en hadde glemt å ventilere rommet under golvet. Dagens golv er fra 1999.

På toppen av kapitelene i vest er det utsmykking. I skipet og sideskipene er det lysekroner og lampetter laget av Emanuel Vigeland. De gamle ble lånt ut til andre kirker og kapeller, og noen ble lagt i krypten. I middelalderen var det ståplasser for alle besøkende i kirken.
Fra 1500-tallet hadde en i den fremste delen av kirken faste trebenker med en port inn (kirkestoler).  I 1844 ble de tidligere utskårne kirkestolene erstattet med nye malte kirkestoler. Om en midtgang på om lag fire meter satt kvinnene på den nordre siden og mennene på den søndre. En kunne kjøpe seg plasser mot en årlig avgift til kirken. Disse plassene var også salgsvare, og det kunne oppstå uenighet om hvem som eide seter i kirken. Det var også noen små halvsirkelformede og noen rektangulære gallerier langs begge sideveggene i midtskipet. De stakk ut mellom søylene og hadde inngang fra sideskipene. De som ikke hadde råd til sitteplasser hadde ståplasser bakerst i kirken. Ordningen ble avviklet ved restaureringen på slutten av 1860-tallet.

Sideskipene
I sideskipet er det i dag fire epitafier i de endene av sideskipene som er laget av Anders Lauritzen Smith: ekteparet Markus Kristensen Humble og Anna Kristensdatter Trane, ekteparet Severin Pedersen Godtzen og Elisabet Kristensdatter Trane, ekteparet Johannes Hjermann og Anna Katrina Nilsdatter, og Severin Pedersen Fransen med hans to ektefeller Agnete Sørensdatter Godtzen og Mette Matsdatter Tausan. Alle epitafiene har portretter og rike utskjæringer i farger, med bibelske motiver og med våpenskjoldene til ekteparene. Iallfall våpnene Trane (Thrane) og Godtzen er slektsvåpen brukt gjennom flere generasjoner, mens de andre synes å være personlige våpenskjold. Våpnene på epitafiene har vanlig heraldisk utstyr med skjold, hjelm, hjelmklede og hjelmtegn.
Et eldre epitafium av ekteparet Elisabet Pedersdatter (død 1578) og lensherren Henrik Brockenhus (død 1588), med malte våpenskjold, er flyttet til Stavanger Museum. Et maleri av borgermester Henrik Hanssen fra 1660 er blitt borte.


Kilde: Wikipedia

Kirken fotografert fra sørvest i månedsskiftet juni-juli 1866

Foto: Hans P. Thykier

 

Tårnene
Koret har to tårn i øst. Nederst i hvert tårn er det et større rom. Rommet i det nordlige tårnet betegnes som sakristiet og det i sør for skrudhuset. Hvert av rommene er på 14,5 m². Sakristiet har trolig vært brukt som kapitelshus før reformasjonen. Rasmus Tveteraas skrev at det i skrudhuset var en serie bilder med biskopene fra Reinald til Hoskuld Hoskuldsson, og så en ny rekke bilder fra superintendent Jon Guttormsen til bisp Jacob Jensen Jersin. Tveteraas oppgir ikke kilde for denne opplysningen. I dag finner en malerier av biskopene fra 1925 og framover i skrudhuset. Over begge sakristiene er det tårnrom. Det ble bevilget penger til de spisse takene over tårnene i 1743.  Tårnrommene er ikke lenger i bruk.


Krypten

Krypten er rommet under koret. Det har samme utstrekning som det opprinnelige romanske koret. Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor Bispekapellet. I dag er krypten gravd ut, innredet som møterom, og brukes nå i menighetssammenheng.

I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I det rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1917. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter. Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på Kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og en måtte ventilere stanken ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag 100 kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1958 ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet. To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14-datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060. Senere har Paula Utigard Sandvik gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i krypten i 1867  ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere.


Koret

Hode med hertugkrone i form av rosekrans, i koret; trolig hertug (senere konge) Håkon (V) Magnusson.

Fram til brannen i 1272 hadde kirken et kvadratisk romansk kor med sidelengder på 11,5 m. En kan fastslå dette ved de undersøkelsene som er gjort av fundamentrester i krypten under koret. Åpningen mot skipet var på 3,4 m. Etter brannen i 1272, ble deler av østveggen og det romanske koret revet. Koret ble forlenget til en lengde innvendig på 20,5 m. Bredden innvendig er 8 m. Det ble også bygget i en ny stilart – gotikk. Det ble også bygget to tårn i øst. Korets åpning mot skipet ble øket til 5,8 m under restaureringen på 1860-tallet. Før restaureringen var det en mindre åpning med en halvbue øverst.

Koret var trolig ferdigstilt før biskop Arnes død i 1303, og har trolig hentet sine forbilder fra nordøst-England. Enkelte forhold kan tyde på at det er kommet til nye byggledere på slutten av arbeidet, men det meste er bygget av den samme mesteren.

Med en gang en kommer inn i koret er det på nordsiden en liten trapp med en dør til et trangt åttekantet tårn. En kan bare se tårnet fra utsiden. Denne har en trapp med 25 trinn. En kunne tidligere fortsette i en tretrapp til en var midt over koret, og derfra til de to tårnrommene over sakristiene. Loftsrommene kan ha vært brukt som lagerrom for kostbarheter, men det er usikkert. Ved restaureringen på loftet i 1866,  ble en messehagel eller korkappe funnet på loftet, men uten at det ble fortalt hvor loftet lå. Kappen har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun. Brøgger  skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug mente at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den er nå utstilt på Stavanger Museum. Det kan være at den kom fra Hospitalkirken i Stavanger.

Ved inngangen til sakristiet finnes skulpturer av kong Magnus Lagabøte, kong Eirik (II) Magnusson samt hertug og senere konge Håkon (V) Magnusson. Alle skulpturene hadde opprinnelig skjegg, ble to av dem ble hogget glattbarbert under restaureringen på 1860-tallet.


I koret finner en også blant annet
:

  • en døpefont som vurderes å være fra omkring år 1300,

  • en dansk bibel trykket i København i 1589 – den skal ha tilhørt Anders Lauritsen Smith på 1600-tallet,

  • et portrett av superintendent Jørgen Erikson som kan være malt at Peter Reimers; maleriet er tidligst malt i 1604 – trolig senere,

  • kalk og disk gitt av Laurits Clausen Scabo i 1608,

  • en oblateske gitt av biskop Thomas Kortsen Wegner og hans kone Anne Kristensdatter Trane,

  • døpefat, laget av Albert Sink i Stavanger i 1742,

  • bispestol fra gjeninnvielsen av Stavanger som bispesete i 1925, og

  • glassmalerier i østveggen laget av Victor Sparre i 1957.

En finner ikke alterlysestakene fra 1660-tallet, de ble solgt på 1860-tallet. Det var også tidligere en høy altertavle med utskårne figurer som dekker en stor del av vinduet. I november 1853 kom en «gal» mann inn og skar tavlen i stykker. Deretter fikk en installert en kopi av Bertel Thorvaldsens kristusstatue i Vor Frue kirke i København. I 1866 ble den flyttet til Petrikirken.

Foto: Arne Kvitrud, 2008

Hode med hertugkrone i form av rosekrans, i koret; trolig hertug (senere konge) Håkon (V) Magnusson.

 


Kilde: Wikipedia

Foto: Nina Aldin Thune, 2005

Langskipsportalen i sør


Skulptur av Sankt Svithun i østfronten av koret. Den er laget av Stinius Fredriksen i 1962.

Foto: Nina Aldin Thune, 2006

Domkirkens vernehelgener
Katedralen er viet til Sankt Svithun, den angelsaksiske biskopen som levde og virket på 800-tallet. I følge Anton Wilhelm Brøgger er Domkirken også viet til den hellige treenighet siden den er en katedral, men det finnes ikke dokumenter som stadfester dette.

Domkirken hadde opprinnelig et armbein (en «armlegg») fra Sankt Svithun som skal ha kommet fra Sankt Svithuns skrin i Winchester.  Armbeinet ble lagt i et nytt Sankt Svithuns skrin i Stavanger Domkirke. Det er kjent at Sankt Svithuns helgenskrin i Winchester har blitt åpnet 1086 og i 1150. Det finnes imidlertid ingen skriftlige kilder som knytter Sankt Svithun til Stavanger før i 1204.
  Hvilket tidspunkt armbeinet ble brakt til Stavanger, kan en derfor bare gjette seg til. De fleste har ment at kirken fikk armbeinet samtidig med at kirken ble innviet – noe som har vært antatt å være omkring 1125. Christopher Hohler mener at relikvien må ha kommet før 1066. Elbjørg Haug mener det var under perioden den danske Knut den mektige var konge i England (1016–35). Knut Helle mener at relikvien kan ha kommet så sent som i 1150. Relikvien kan også ha tilhørt den kirken som sto på stedet før domkirken ble bygget.

Kirken hadde tilsammen 36 relikvier i 1517 i følge en liste satt opp av biskop Hoskuld Hoskuldsson, siste biskop i Stavanger før reformasjonen. I tillegg til armbeinet fra Sankt Svithun var det blant annet relikvier fra Jesus (en linklut med hans blod), Jomfru Maria, Sankt Paulus, Sankt Andres, evangelisten Markus, Sankt Olav, Sankta Sunniva, Sankta Barbara, Sankt Edmund, Sankt Valentin, Sankt Stefanus, Sankt Klement, Sankta Juliana, Sankta Agata, Sankta Sigrida og Sankt Thomas av Canterbury.

Om en legger de ulike kildene ved siden av hverandre finner en tilsammen 17 altre og stuker («stuke» brukes om et lite hus eller avlukke inne i kirken, jamfør kapell. Det har neppe vært mer enn 12–13 samtidig. Alterene og stukene var i hovedsak viet til helgener: Høyalteret var trolig viet til Sankt Svithun; forøvrig finnes blant annet Mariastuken, Helligåndalteret, Krosstuken, Pålsstuken, Olavsstuken, Sjelestuken, Jonsstuken kanskje et Sankt Laurensiusalter og kanskje et Sankt Mikaelsalter. Hvor disse var i kirken er uvisst.

 

Foto: Christian Bickel, 2006

Prekestolen i Stavanger domkirke i overgangen mellom skipet og koret.


Prekestol og galleri

Domkirken hadde en prekestol bygget i 1554 av Nils Olavson tømmermann. Neste prekestol ble gitt av Elisabet Pedersdatter (død 1578) og mannen Henrik Brockenhus. Dagens prekestol er laget i 1658 av Anders Lauritsen Smith. I utsmykkingen som viser en rekke bibelske motiver, inngår initialene og våpenskjoldene til lensherren Henrik Below og hans to ektefeller Johanne Lykke og Pernille Qvitzow. Han har derfor ganske sikkert betalt for prekestolen.

Det eldste orgelet var fra 1622, og den første organisten var Ludolphus Wilken. Han omtales fra 1623.  Orgelet sto tidligere på galleriet («pulpituret») ved overgangen mellom skipet og koret.

Galleriet ble revet ned på 1860-tallet.

 

 

Foto: Arne Kvitrud, 2008

Hode med kongekrone i koret, trolig kong Eirik Magnusson.


Sankt Petri kirke
- ofte kalt Petrikirken på folkemunne, er en langkirke fra 1866 i Stavanger kommune. Kirken ligger på Nytorget og like langs Hospitalsgaten.

Historie
I 1860 ble det bestemt av kongen at Stavanger skulle deles opp i tosogn, Domkirken og Sankt Petri. Navnet Sankt Petri kom naturlig, da området omkring kirken het Pedersgjerdet og allerede var knyttet til apostelen Peter. I tillegg har trolig middelalderens Peterskirke stått i nærheten.

I 1862 bestemte byrådet å bygge en kirke for menigheten, og grunnsteinen ble nedlagt i juni 1864. Kirken ble så oppført i årene 1864-1866 på det stedet som ble kalt Hospitalsberget eller Spitalberget, på grunn av det gamlehospitalet som lå like ved. Stedet er også omtalt som Sankthanshaugen, fordi en her tente byens sankhansbål.

Conrad Fredrik von der Lippe tegnet kirken, som ble bygget i rød, upusset tegl. Dette er den eneste murkirken von der Lippe stod bak. Kirken er bygget ettermiddelalderske stilforbilder i overveiendenyromansk stil, med rundbuede vinduer og døråpninger. Den øverste delen av tårnet har enoktogonal grunnflate og er, sammen med spiret,kobbertekket. Denne delen av kirkebygget er preget av gotisk stil. Basilikaformen trer ikke frem utvendig, da de tre skipene er overdekket av et felles skifertekket tak. Kirketårnet er 40 meter høyt og kirkeskipets lengde er 56 meter. Planlegging og bygging av kirken kostet i sin tid i alt litt over 200 000, omregnet til kroner. Kirken har 900 sitteplasser.

Utformingen av kirken var omdiskutert i samtiden, og Anton Wilhelm Brøgger kalte Petrikirken «denne, efter vor opfatning aandsforlatte kirke.».
Innvielsen av kirken fant sted 3. august 1866.

Restaureringen i 2004-2008
I 2004 startet et omfattende restaureringsarbeid på kirken. Tidligere vedlikeholdsarbeider hadde ødelagt kirken enda mer, da det senere ble brukt tett alkydmaling utvendig i stedet for den opprinnelige linoljemalingen som hadde sluppet fuktigheten ut igjen. Videre ble den opprinnelige kalkmørtelen både innvendig og utvendig erstattet med sementmørtel, noe som ytterligere holdt på fuktigheten. Innvendig
hadde veggene i tillegg blitt malt med helt tett epoxymaling, tilsvarende hva som blir brukt i badebassenger. Samlet gjorde dette at det stod vann i veggene.

Utvendig ble den oljebaserte malingen fjernet med kjemiske midler. På innsiden skulle kirken fremstå mer slik den gjorde før interiøret ble malt i 1966. Epoxymalingen lot seg ikke fjerne med kjemiske midler og sandblåsing ville ha ødelagt veggen ytterligere. Denne ble derfor fjernet ved at pellets med tørris ble blåst på veggene under høyt trykk, slik at både det fysiske anslaget, men også den sterke temperaturendringen gjorde at epoxymalingen falt av.
Tilsammen kostet oppussingen 116 millioner kroner. Kirken skal etter denne restaureringen være bedre egnet ikke bare som gudstjenestelokale, men også som konsertarena, og blir ofte regnet som Stavangers «kulturkirke».

 
Kilde: Wikipedia
 


Kilde: Wikipedia

Kirkebenker.

 
Kilde: Wikipedia

Kristusstatuen
Kopien av Bertel Thorvaldsens kristusstatue i Vor Frues kirke i København, som står ved alteret.
En blikkfang i kirken er den store kristusstatuen som fungerer som en altertavle. Statuen er en kopi av Bertel Thorvaldsen kristusstatue i Vor Frues kirke i København, og har stått i kirken siden 1866. Tanken om en slik statue ved alteret i en stavangerkirke var ikke ny. Allerede i 1841 hadde det kommet forslag om å plassere en slik statue ved alteret i Domkirken. Statuen kom til Domkirken i 1853, og sto der fram til den ble flyttet til Petrikirken, da man mente den passet bedre der.

 Kilde: Wikipedia

Døpefonten. 

 

Sankt Johannes kirke

- er en kirke på Storhaug i Stavanger fra 1909. Det var Hans Jacob Sparre fra Kristiania (Oslo) som var arkitekt. Det var egentlig Hofflund & Kielland sitt utkast til kirke som vant en arkitektkonkurranse om kirkebygget, men det utkastet ble forkastet da det ble ansett for dyrt å bygge det.

Kirken bygget i pusset tegl, med utstrakt bruk av huggen granitt som artikulerende element - i sokkel, i dør- og vindusinnfatninger og som hjørnekvadre. Kirken er en langkirke, og bygningskroppen avsluttes av et kraftig og bredt tårn. Kirken har et nyromansk stiluttrykk med form- og flatebehandling preget av jugendstil. Altertavlen ble utført av Valentin Axel Kielland.

Over 10 000 mennesker var møtt opp til grunnsteinsnedleggelsen 8. november 1907. To år senere var kirken ferdig, den ble innviet 15. desember 1909.

 

 

Eiganes kirkegård
Denne gravplassen er av forholdsvis nyere dato, idet den ble innviet og tatt i bruk 10 februar 1910.

Egenes gamle Kirkegård
Fra 1844 til slutten av 1870 årene.
Postfullmektig Kielland tilbød seg å selge en løkke av Egenes. Denne løkken lå i skråningen oppover fra Løkkeveien tvers av Blidensol, begrenset av en linje langs Stokkaveien og forlengelsen av Møllegt til Randabergveien. Eiendommen ble kjøpt og tatt i bruk som gravplass i 1844. På denne kirkegården ble det begravet en del mennesker som var døde av kolera i 1849, og den har derfor også blitt kalt kolerakirkegården.
Allerede etter ti år var også denne plassen fullsatt med graver, og i 1854 kjøpte kommunen den øvre parten av Egenes kirkegård.
Kirkegården var i bruk til slutten av 1870 årene. I de siste årene av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 lå gravplassen for "fefot". Barna i omegnen brukte den som lekeplass, og løse personer av begge kjønn brukte den på sitt vis.
I 1930-åra ble gravplassen bortregulert. Det nye Sjømannshjemmet fikk en andel av øvre delen som byggegrunn, og resten ble lagt ut til gater og park.
I den nordre og nedre del finner vi i dag Hertervigs plass med Stinius Fredriksens ruvende minnesmerke av Lars Hertervig.


Eiganes kapell


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Eiganes krematorium

Gravsted på Ledål

Da agent Gabriel Skanke Kiellands hustru døde i 1818, ble også hun gravlagt på Kleven kirkegård.
Kielland søkte ved den anledning stiftsdireksjonen om å få feste et større gravsted for seg og sin familie. Søknaden ble innvilget og arkitekt von der Lippe fikk i oppdrag å bygge en verdig inngjerding omkring gravstedet. Kiellandsfamilien brukte gravplassen Kleven i en årrekke. Den siste gravleggelsen fant sted da Jacob Kielland døde i 1863.
Kleven kirkegård ble sløyfet som vanlig gravplass i 1834 da Ladegård ble tatt i bruk.
Men Kiellandsgravstedet ble liggende som et taust minne like til 1937. Da ble gravrestene og gravsteinene flyttet til Ledaal, og gravplassen jevnet.



Foto: Arne Toftøy-Andersen


Fra gravstedet på Ledaal


Minnetavle i Kleiven

Kampen kirke, Stavanger
Kirken kirke sto ferdig i 1957 og ble resaurert i 1969.

Arkitekt T. Bryne

 
Kilde: Wikipedia

 

Stokka kirke

- er en arbeidskirke fra 1974.

Byggverket er i tegl og har 250 plasser.



 
Kilde: Wikipedia   Arkitekt: Retzius

Stokka Kirke

AdressByggeår: 2001-2002
Byggherre: Stavanger kirkelige Fellesråd
Areal: Brutto: Nybygg 848 m 2, derav 328 m2 kjeller (råbygg)
Kunstnerisk utsmykn.: Per Odd Aarrestad
Prosjektledelse: Stavanger kommune, Stavanger eiendom, Prosjektavdelingen v/ Sigmund Rege
Entreprenør: Kvia AS (Grunn- og betongarbeder)
Prod. teglstein
Bratsberg Ru Rød m/ fargespill. Normalformat.

 

Varden kirke

- er en kirke konstruert i en kvadratisk form, fra 1967.

Byggverket er i tegl og har 430 plasser. Else Marie Jakobsen har laget utsmykningen Kirkeåret til Varden kirke. Den er på 100 x 600 cm.

Kirken har menighetssenter i kjelleren og er forbundet med Varden barnehage. (Tidl. Varden menighetsbarnehage)

 
Kilde: Wikipedia

Grunnsteinen ble lagt ned 16. april 1966 og kirken ble vigslet 7. november 1967. Den er en moderne kirke bygd i tegl, tre og glass.
Altertavlen er et teppe vevd av Else Marie Jacobsen (f. 1927) i 1967, med kirkeåret som motiv. Prekestolen og døpefonten er bygd i tegl og tre, og er i samme stil som kirkebygget.
Orgelet ble bygd av Vestfold orgelbygg i 1967. Det hadde opprinnelig ni stemmer, men ble utvidet til
14 stemmer av Ernst Junker i 1999. Orgelet ble gitt i gave av et medlem i 1967.
To kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg er plassert i et frittstående klokketårn med korssymbol. Den ene bærer innskriften "Av Guds nåde til Guds ære". Den andre som ble gitt som gave, ble støpt i 1997 og bærer innskriften "Komme ditt rike".

Hetland kirke - Frue kirke

- er en langkirke fra 1854
Kirken har 1200 plasser.
Arkitekt: Hans Hansen Kaas

 

 

 

Hetland kirkegård, fra 1854
Hetland, eller som det het fra gammelt Frue sokn, hadde like til 1849 felles kirke og felles gravplass med Stavanger. Etter skillet ble Hetlandskirken bygget i årene 1852-53, og ny gravplass ble opparbeidet. Begge deler ble vigslet 18 oktober 1854. En del år senere ble kirkegården utvidet sørøstover, så den fikk nesten dobbelt så stor utstrekning.

Hundvåg kirke

Byggeår 1983
Arkitekt: Ingeborg og Knut Hoem
Brutto grunnflate 960m2

Hundvåg menighet ble utskilt fra Hetland menighet 1.januar 1974. ifgl kongelig resolusjon av 26.november 1965. Fra 1.januar ble Buøy 1974 ble Buøy, Engøy, Sølyst og Grasholmen utskilt fra St.Petri menighet og tilllagt Hundvåg menighet.

Frue kirke(Hetlands kirken) i Stavanger har vært Hundvågs såvel som den øvrige Hetlands hovedkirke.

Viktige datoer:
Søndag 12 april ble Vassøy nye Bedehuskapell vigslet av biskop Sigurd Lunde assistert av domprost Enok Ådnøy,Tidligere sokneprest i heHetland Olav K skarpås, tidliger sokneprest i Hundvåg Bertold Hindal, Sokneprest Odd Offerdal og skibsfører Paul Johannes Vassøy. Ved orgelet organist Miriam Iversen.
1.juni 1981.
Oprettelse av residerende Kappelan embete.
16.november 1981.
Grunnsteinsnedleggelse av Hundvåg nye kirke ved biskop Sigurd Lunde
13.februar 1983.
Vigsling av Hundvåg kirke ved biskop Sigurd Lunde
(Se egen artikkel om Hundvåg kirke)
Juni.1993

Kirkeasyl i Hundvåg Kirke. Kirken bidro og sto for en del av presset på regjeringen slik at bla annet familien Berisha fikk opphold i Norge.
Februar 1994
Altersteinen fra Mariaparken funnet,
1.februar 2000
Austre Åmøy overført til Tasta prestegjeld.
10.februar 2002.
Første gudtjeneste på Krosshaug.
Desember 2009
Nyrenovert og ombygd Hundvåg kapell tas i bruk.


Hovedform

Kirkerommet skiller seg ut med sine høy, omsluttende teglvegger bak muren reiser det seg et valmtak. Kirkestuene og kontorer er lavere plassert under en rekke buetak. I overgangen mellom buetakene og kirkesal er der glasstak. Klokketårnet er en høy sylinder i tegl som er revnet i toppen.

Konstruksjon og materialer

Alle vegger ute og inne er i rødbrun ,hardtbrent tegl med fargespill. Gulvet hat rødbrune fliser. Alle tak har konstruksjoner i og kledninger i furu. Taket var tekket med plastisolbelagte stålplater, men sener er det lagt nutt tak med tjærepapp. I Overgang mellom kirkesal og stuer er det glasstak. Det samme er det i kirkerommet mellom takkonstruksjon og vegg. Disse konstruksjonenen er tidvis utsatte og plaget med lekkasjer.

Symbolikk

Kirkerommet er omgitt av bølger som kan representere kaoskreftene. (Bølgene finner vi og på taket i kirkestuene.) Her kan vi tenke på Jesus i båten. Taket er og formet som en omvendt båt. Taket gir nærhet uten og være trykkende. Rommet har retning mot alteret og lyset fra himmelen slippes ned over/bak alteret. Rommet er bredt nesten som en halvsirkel .Ellers er rommet flott utsmykket.

 
Kilde: Wikipedia.   Hundvååg kirke


Kilde: www.kirken.stavanger.no

Alterteppet
Kirsti Moen`s forklaring av hva hun ønsker å si med det vakre teppet.

Da Jesus døde,revnet tempelteppet og jorden skaket og slo sprekker, sierevangeliet.
Det er detidemessige utgangspunktet for utformingen av teppet i Hundvåg kirke.
Teppet er revnedhaløveis ned. I nederste del buer en halv jordform seg med taggete former i rødtog gull.Det er Jorden som slårsprekker, og utformingen skal skape en forbindelseopp til tornekronen, og gjenspeile Jesulidelse som fant sted på jorden.
Så følger etKongeblått felt brutt av tolv torner en for hver apostel.Det blå feltet brytes av en hvit form: DenHellige Ånd kommer til jorden i form av en hvit due.En avlang trekant av gull i midten av teppetsymboliserer Gusrikets gjennombrudd –(og dannersamtidig duen nebb).De to revnende teppedeler blir vingepar og deblå formene i det hvite er vingeslag.
Duen daler ned imenneskenes mørkemed lyset som blirsterkere jo høyere i teppet en kommer.Revnene blir større og slipper mer lys gjennom teppet.Der det blå oghvite feltet møtes dannes en form som i kristen symbolbruk, symboliserermenneskene som tar imot lyset fra Gud.

Tornekronen
Gunnar Torvundtanker om kronen som henger i Hundvåg Kirke
Sjølve kruna er eiblanding av ei tornekrune og ei sigerskrune.Den er satt saman av symmetriske taggar og mer organiske.plutselegespissar, som skal illudera tornene i kruna.
Farganeer meint til å strekja under forholdet mellomblodet, den raude fargen, og sigeren den forgylte.
Skjermane stårsymbolsk for mørket som me kjenner meir eller mindre.Opningane i skjermane skal kunne gje oss etglimt inn i det fullkommne, som ein berre ser fullt ut når einkjem under og ser opp. Då er du komen teHerrens alter, og der får du sjå hans liding for vår skuld.

 
Grunnsteinsnedleggelse av Hundvåg nye kirke ved biskop Sigurd Lunde

 

 

 

 

 Hundvåg kirkegård

 
Foto: Arne Toftøy-Andersen

 

 

 

 

 

 

 

Vassøy kapell

- er et kapell fra 1981

Vassøy er en del av Hundvåg menighet.

Byggverket er i tre.

20 minutter med båt fra Stavanger

 


Kilde: Wikipedia.   Vassøy kapell

 
Kilde: www.kirken.stavanger.no

Hundvåg kapell

I 1905 fikk Hundvåg sitt første bedehus. Tidligere brukte de et skolehus på Austbø til forsamlingslokale og ellers møter i private hus. På 1400talle var der og forsamlingslokale på austbø. I middelderbrever omtalt som setstova. Innvielsesfesten for kapellet ble holdt 19.november 1905, dagen etter at prins Carl var valgt til Norges konge. Faktisk var det slik at vigslingen skulle ha forgått den 12.november, men den ble utsatt på grunn av folkeavstemning om statsreformen i Norge. Bedehuset som ble bygd fikk navnet Fredheim. Tomten var gitt av Bellest R. Østbø og Julius Husebø. Anna Thorsen gav fri grunn til et uthus som besto av 2 hestebåser vedskur og et kaggedo, men det blev revet på 60 tallet og grunnen gitt tilbake til grunneier. Bedehuset kostet 5000kroner. Det var lærer Hidle som skrev statuttene. Bellest R. Husebø var formann de første 25 årene. Folk samlet seg til møter og sammenkomster. Misjonsforeninger ble dannet, og det kom i gang søndagskole for barn. Der var og losje,ungdomslag og politiske møter. Det ble bestemt at det skulle holdes 18 gudstjenester i året.
I 1914 fikk huset kor, og i 1919 ble det bygd tårn på bedehuset som siden ble kalt kapell.

Brev til Herrestyret:
Kirkeklokken blev kjøpt og betalt av Borghild og Ordin Husebø i 1939. Den har innskripsjonen Fred på jorden og er stemt i G. Klokken veier ca 600.kilo og fikk ringemaskin i 2007. Tidligere vendte koret mot øst, men i 1976 ble kapellet ombygd. Det ble laget ny inngang der koret hadde vært. Det var Dagfinn Løhre som var formann for dette arbeidet. Johan Aksland gorde alt
tømmerarbeid. Vinduer (av et mindre format) blev skiftet av kommunen . Utvendig blev kapellet skrapt og malt av tre soldater fra Ulsnes. 240 000kr blev gitt av kommunene på betingelse av at de kunne bruke kapellet fritt til begravelser.

Brev fra Hundvågs inbyggere (20menns underskrifter)
til Hetlands herredsstyre om nødvendig bidrag til bygging av kapellet(ombygging) datert 1908

Hundvåg kapell

Hvem er det som eier kapellet?
Fra gammelt av het det at det var folket på Hundvåg som eide kapellet, men dette er ikke en juridisk enhet så idag står Stavanger kommune som eier av kapellet i følge grunnbok

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mariakirken

På Austbø på Hundvåg har der stått en romansk kirke. Kirken lå på et av øyas høyeste punkt der det nå er anlagt en park nær sykehjemmet (Mariaparken). Ved siden av var der en krosshaug derav navnet Krosshaug.

Kirken var sannsynligvis en liten høgendskirke d.v.s privatkapell knyttet til gården som var en av Rogalands største. Gården Austbø og Husebø hørte sannsynligvis sammen, og lå under apostelkirken i Bergen. Kirken var sannsynligvis fra ca 1150. Den var 30små skritt lang og 15 små skritt bred, trolig bygd av en storbonde på Hundvåg. I 1866 fraktet man en båt full med tilhogde klebersteiner blant disse var der to sokkelsteiner formet som jonisk basis. Steinene ble brukt til restaureringen av domkirken. Rundt 1750 fant klokker Smith en inskrift på latin me tallet i et av kortårnene. Denne steinen kan være fra Mariakirken og da er faktisk datering for kirken anda eldre en domkirken:
(En stein med årstallet 1013 kan da ikke ha stått i koret fra 1013. Sto tallet risset i vegstein (kleberstein) kan vi se for oss gjenbruk av steiner fra vesttårnet, eller at en har hentet steinene fra en annen kjerke )En del av disse steinen har blitt igjen og ligger fremdeles på gården. Noen brukt i gjerder,løa og våningshuset et par av disse støttet dateringen ca 1150. Det er mulig at steinene kom fra stein bruddet på Line som ligger nordvest for Hundvåg. Her var et steinbrudd i middelalderen hvor en enda kan se rester.

I februar 1994fant man det unike alteret som i dag er plassert i Hundvåg kirke. Her kan vi se utsparingen fra relekvieskrinet.

Mariaparken   Kilde: www.kirken.stavanger.no


Kilde: www.kirken.stavanger.no

Den 21mai 1995 ble det gamle alteret fra Mariekirken innviet i Hundvåg kirke. Alteret passet nesten, kun to tverrstokker måtte forlenges.

Bekkefaret kirke
- er en langkirke fra 1977.


Byggverket er i tegl og har 550 plasser. Else Marie Jakobsen laget i 1980 billedveven som er altertavle i kirken. Den heter «Jul/påske/allehelgenssøndag» og er 450x400 cm.

 
Kilde: Wikipedia

 

Tjensvoll kirke
- en arbeidskirke fra 1978
Tjensvoll menighet ble opprettet i 1966, etter at Stavanger, Hetland og Madla kommune ble slått sammen til en kommune i 1965. Kirkedepartementet bestemte da at det gamle Hetland sokn burde deles inn i fem nye prestegjeld, og Tjensvoll var ett av dem. Prestegjeldet bestod da av to menigheter, Tjensvoll og Stokka, som senere har blitt helt selvstendige fra hverandre.

 

Fra starten hadde man ikke egen kirke, og leide derfor foredragssalen på Solborg folkehøyskole fram til kirken stod klar i 1978.


Kilde: Wikiped

Tjensvoll gravlund

Madla kirkegård

Kirkegården ligger til Revheimsveien, på en liten mark øst for Hafrsfjord skole.

Gravminne på Madla
Foto: Arne Toftøy-Andersen

Dette må være en svært gammel kirkegård. Det står i dag igjen bare ett gravminne.
På dette står det:


Her hviler
Johanne
Margerethe Smith
en datter
af oberste
Michael Smith og
Karen Anckerman

Født år 1755
Den 28 februari

Død 1820
Den 5 februari

Johanne Margrethe finner vi igjen i databasene på Digitalarkivet:

Dåp

Døpte i Domkirken i Stavanger 1752-1790

1801

Folketellingen 1801 for Stavanger

Madlamark kirke

Madlamark kirke har en karakteristisk altertavle, «Korsportalen», et kunstverk i form av et alterbilde som dekker alterveggen. Verket var ferdig i 2003, og er laget av kunstneren Ole Lislerud.

Verket er en mosaikk som forestiller varianter av det greske korset som danner et Y-kors, et symbol for treenigheten. Mosaikken er også sammensatt av ulike biter med tekst. Tekster fra Bibelen og organisatoriske tekster fra menighetslivet i Madlamark menighet.
Bibeltekstene er på tre ulike språk. Salme 61,3 på hebraisk, Matteus 3,16 på gresk, og Salme 11,4 på koptisk.

Altertavla i Madlamark kirke. Kunstnerens orientering om symboler og farger i Korsportalen

 Kilde: Wikipedia

 


Kilde: Wikipedia. 

Hafrsfjord menighet

Revheim kirke
- er en langkirke bygget av tømmer i 1865. Kirken, som er tegnet av arkitekt Linstow, har ca. 300 sitteplasser og tilhører Tungenes prosti i Stavanger bispedømme. Den er soknekirke for Hafrsfjord, og har egen kirkegård.

Kirken ble delvis ødelagt i brann 1. august 1992 da to gutter på 17 år brøt seg inn og satte fyr på alteret. Senere ble to andre også innblandet i saken og gjerningsmennene antas å ha vært inspirert av satandyrking.Et kors fra en gravstøtte utenfor kirken ble i dagene før brannen plassert opp-ned utvendig på kirkeveggen.

Revheim kirke ble restaurert i 1953 og gjenåpnet etter brannen 5. april 1994. Orgelet ble innviet etter brannen den 22. april samme året.

Slaget i Hafrsfjord står sentralt i Norges historie, og stod mellom Harald Hårfagre og flere småkonger. Slaget blir regnet som det avgjørende slaget i Harald Hårfagres samling av Vestlandet og dermed også Norge. Tradisjonelt har 872 vært regnet som årstallet for slaget, selv om dateringen er svært usikker, og like gjerne kunne ha vært på 880-tallet.

Beliggenhet
Slaget skal ha blitt utkjempet i Hafrsfjorden. Dykkere har lett etter mulige rester etter slaget, men ennå er ingenting funnet. Det er fortsatt uvisst nøyaktig hvor slaget sto, men man antar at den bygdeborgen som kong Kjøtve flyktet opp på ligger på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune. Der er det reist en minnebauta som ble avduket av Kong Olav V ved 1100-års jubileet i 1972.

Rikssamlingen og Haralds motstandere
Slaget banet vei for at Harald kunne få kontroll over det meste av Vestlandet og med rette kunne kalle seg konge.
Rikssamlingen var en prosess som varte flere hundre år. Harald Hårfagres rike ble fort stykket opp i mange småriker. Et fullstendig samlet Norge skulle ikke bli virkelighet før Knut den mektige ble konge over hele landet, og med Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene.
Småkongene på Sørvestlandet, Agder og Telemark var motstanderne til Harald.


Kilde: Wikipedia.   Arkitekt: Hans Ditlev Franciscus von Linstow

Revheim kirke.

 

 


Kilde: Wikipedia.  

Sverd i fjell


Revheim kirkegård


Foto: Karleif Lende

 

Sunde kirke

-er en arbeidskirke fra 1984.

Byggverket er i betong og murstein og har 650 plasser.

 
Kilde: Wikipedia
 
Kilde: Wikipedia

Tasta kirke

5. august 1976 godkjente Kirkedepartementet at det skulle bli bygget kirke på Tasta og allerede i september samme år, var grunnarbeidet til kirken i gang. Grunnmuren og underetasjen i kirken var ferdigstøpte til januar 1977, og 29. januar kom den nye biskopen i bispedømmet, Sigurd Lunde og nedla grunnsteinen i den nye kirken. Mye av arbeidet ble gjort på dugnad, og i mars dette året, anslo menighetsbladet at det var nedlagt dugnadsarbeid som tilsvarte en verdi på 200 000 kroner. I tillegg hadde man på dette tidspunktet samlet inn 400 000 kroner i pengestøtte. På begge disse områdene hadde man da nådd målet man satte seg.

Kirken ble vigslet første søndag i advent, 27. november. Den følgende uken ble det arrangert en «festuke» med blant annet gudstjenester, konserter, basar og menighetsfest.


Kilde: Wikipedia

Kilde: Wikipedia

Vardeneset kirke

- er en kirke fra 2000.
Bygget er tegnet av sivilarkitekt Steinar Skartveit, sjefsarkitekt i Bygg-, bolig- og eiendomsavdelingen i Stavanger kommune. Første spadestikk ble tatt 14. november 1998 og grunnsteinen ble nedlagt 12. juni 1999. Kirken ble innviet av Biskop Ernst O. Baasland 2. januar 2000.
Kirken har et brutto areal på 1 350 m². Ytterveggene er murt med Lecablokker som er pusset og malt hvite. Innvendig er også kirken for det meste hvitmalt med furupanel i taket i kirkerom og kirketorg. Flisene i kirken er mørk grå, som en kontrast til de hvite veggene.

Alterteppet i Vardeneset kirke er laget av billedvevkunstneren Else Marie Jakobsen. Motivet er påskebudskapet "Fra mørke til lys."
En lysstråle treffer den vevde Kristus-skikkelsen. Solen rundt hodet glitrer og bærer bud om at mørket må vike. Alterteppet har tre dimensjoner: Tre figurative motiv viser Maria og Jesusbarnet, Kristus på korset og den oppstandne Kristus.
Bunnmotivet er kirkeåret, den første fiolette stripen står for advent, begynnelsen av kirkeåret. Den tredje dimensjon er tornekransen som skrår over og ut av teppet, og som går over i oppstandelsen.


Kilde: Wikipedia

Vardeneset kirke er soknekirke for Vardeneset menighet i Ytre Stavanger Prosti.

 

Austre Åmøy kapell

- er et kapell fra 1904. Kapellet er restaurert i 1978.

Fungerer som prekensted i Vardeneset menighet (sokn)

Det er kirkegård ved kirken

Byggverket er i tre og har 120 plasser.

Arkitekt: Jæger


Kilde: www.vardeneset-menighet.no

 
Denne gravplassen ligger ned mot sjøen
ca 300 meter syd for Austre Åmøy kapell.

Hinna kirke

-  er tegnet av arkitekt Eyvind Retzius.
Den ble innviet 29 oktober 1967, men tanken om en egen kirke på Hinna oppstod så tidlig som på slutten av 30-tallet. Det var først i begynnelsen av 60-årene at det ble klart at Hinna ville få sin egen kirke.

Orgelet ble bygd i 1967 av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal. Pipene og de fleste av de mekaniske delene er av tysk opprinnelse. Orgelet er i sin helhet et tysk instrument. Norsk orgel-og harmoniumfabrikk har kun satt det sammen. Instrumentet har 19 klingende stemmer på 2 manualer og pedal.

Hinna kirkegård

Den nordre delen av Hinna kirkegård ble vigslet 30.9.1992.
Det litt spesielle med denne kirkegården er at den også inneholder en avdeling for muslimske graver.


Foto: Arne Toftøy-Andersen
 

Gausel kirke

Byggeår 1996.

 

Forhenget som revnet” er utgangspunktet i kirkens altertavle. Den består av to rustrøde sidetepper som er revnet. Midtteppet lar oss dermed se like inn i helligdommen og det nye Guds rike.Foran er den oppstandne Kristus som rekker ut sine hender og kommer oss i møte.


Kilde: Wikipedia

Hillevåg kirke

- er en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1961.

Kirken er restaurert 1993

Byggverket er i betong og har 200 plasser.

Det er kirkegår ved kirken.

Arkitekter: Valdemar Scheel Hansteen og T. D. Spence


Kilde: Wikipedia
 

Lagård kapell og kirkegård
Eiendommen som ble kjøpt i 1832, utgjør i dag den nordlige delen av kirkegården. Kirkegården har senere blitt utvidet tre ganger.
Den første var i 1868. Da fikk kirkegården tillagt et større areal, så gravplassen etter utvidelsen strakte seg sydover til Kirkegårdsveien som i dag skiller de to delene av kirkegården.
Den siste større utvidelsen kom i 1882. Da ble den søndre parsell innkjøpt og tatt i bruk. I slutten an 1890 årene ble noen mindre parseller innkjøpt av naboer og tillagt gravplassene. Når en så nevner jernbanen som ved et par anledninger har tatt jafs av kirkegården så fikk Ladegård kirkegård i 1890 årene den utforming den har i dag.


Foto: Arne Toftøy-Andersen


Lagård nord / Syd

Vennenes Samfunns gravsted 1821-1854

Elias Tastad regnes som en av Stavangers første kvekere. Han kjøpte gård på Våland i strøket omkring den nåværende Musegt, sør for Våland skole. Allerede tidlig kom det til kontrovers mellom han og de kirkelige myndigheter. Da barnet hans døde i 1821, nektet han å finne seg i noen kirkelige seremonier ved gravleggelsen. Han tok konsekvensen av dette og gravla barnet på sin egen eiendom. Han fikk rettslig pålegg om å grave liket opp og begrave det i vigslet jord, trass i pålegg og bøter nektet han, og dette ble således opprinnelsen til Kvekerkirkegården i Musegt. Her fortsatte kvekerne å gravlegge sine døde til 1854.

Haukeligt
I 1854 ga kvekeren Karl Nyman et større areal til ny gravplass inne på Nymansmarka. Fra dette året har denne vært gravplass for kvekerne. Gravplassen er innegjerdet av en solid teglstensmur og forsynt meden sprinkelport av jern.
Opprinnelig lå gravplassen ganske fritt i skråningen nordøst for Nymansveien. Men etter at bebyggelsen åt seg innover på disse kanter av byen, ble gravplassen gjemt mellom husrekkene. Den finnes i dag i kvartalet mellom Haukeligt og Tougt, nedenfor Nymannsveien.

Kilder:
Stort sett sakset fra Stavanger Aftenblad 3 mars 1960: Gravplassene i Stavanger av Om. Lunde og Lagård Gravlund 1834 – 1984 av Marit Karin Alsvik


Musegt.
Foto: Arne Toftøy-Andersen


Gravsted i Haukeligt.


Musegt. 54 A


Inngangsparti

Kirkegårder i Stavanger

Den 22 februar 1805 fikk landet en ny lov som gjaldt begravelser og kirkegårder.

”Da Kongen ikke finder det sømmelig, at Bygninger, indviede til det Høieste Væsens Dyrkelse, tillige afbenyttes som Gjemmesteder for Legemer, der overgives til Forraadnelse; og da den fra mindre oplyste Tider nedarvede Skikk, at begrave de Døde i Kirkerne, ofte har hatt farlige Tilfælde, endog Helbreds Tab for de Efterlevende, til Følge; saa opfordres Han til, at foreskrive saadanne Regler i Henseende til Brugen af de i Kirkerne allerede værende Begravelsessteder, at disse kan gjøres uskadelige, i det Han drager Omsorg for, at Templerne i Hans Riger herefter kan vorde forbeholdne til deres egentlige Bestemmelse.”

Det ble altså gitt forbud mot å bruke kirkene som begravelsesplass.

Paragraf 9 i denne loven var viktig. Der ble det vedtatt at enhver kjøpstadskirke, som ikke hadde kirkegård utenfor byen, innen 2 år skulle finne en passende begravelsesplass av tilstrekkelig størrelse i forhold til menighetens folkemengde. Med andre ord burde det kunne forventes at Stavanger innen 1807 fant en kirkegård utenfor byen, men i stedet førte det til en diskusjon som varte i nesten 30 år, til det ble det i 1832, kjøpt et stykke jord på Bispeladegården til ny begravelsesplass, felles for Stavanger by og Frue sogn. Denne, Ladegård kirkegård ble høytidelig innviet 5 september 1834.

Men tilbake til historien, vi vet ikke hvor de første gravplassene lå i Stavanger, det kan ha vært på Storhaug, på Rudlå eller et annet sted i byen. Plassene er forlengst gjemt og glemt. Etter at kristendommen fikk et mer solid feste i landet blir det noe enklere å påvise gravplassene, fordi disse ble lagt omkring kirkebyggene, derav navnet kirkegård.

Domkirkegården til 1834
Den eldste kjente gravplass i Stavanger er Domkirkegården som lå omkring Domkirken. Det eneste synlige minnet i dag er gravstøttene utenfor Bispeinngangen på sydsiden av kirken.
Etter som byen vokste var det for liten gravplass på Domkirkegården. Man klarte seg i lengste laget ved at en gravde opp brukte graver, selv om kistene ikke hadde ligget lenge nok i jorden. Der er mange groteske beskrivelser av episoder relatert til dette.

Der var også en annen kirkegård innenfor byens grenser;

Fattigkirkegården, til 1834
Denne lå oppe under Kleivå og hadde fra gammelt av en ganske stor utstrekning. Men plassen som kanskje enkelt Stavangerfolk ennå minnes var ganske liten og innskrenket seg til området rundt Kiellandsgravstedet. Olavsgården (den gamle ved siden av Atlantic) er bygget på noe av grunnen og Håkon 7 gate opptar resten.

I begynnelsen av 1800 tallet ble Fattigkirkegården bare benyttet til ”Fattiglig”. Men da Domkirkegården ble beskåret på forskjellig vis, tok en Fattigkirkegården i bruk for vanlige ”agtverdige” folk.

På gravplassens nordre side langs Kirkegårdstredet, fant man således eidsvollsmannen, amtmann Erichstrups jordiske levninger gjemt og forlatt under en rusten malmplate. Graven ble da flyttet til Ladegård og satt i ordentlig stand.

Da agent Gabriel Skanke Kiellands hustru døde i 1818, ble også hun gravlagt på Fattigkirkegården. Kielland søkte ved den anledning stiftsdireksjonen om å få feste et større gravsted for seg og sin familie. Søknaden ble innvilget og arkitekt von der Lippe fikk i oppdrag å bygge en verdig inngjerding omkring gravstedet. Kiellandsfamilien brukte gravplassen i en årrekke. Den siste gravleggelsen fant sted da Jacob Kielland døde i 1863.

Fattigkirkegården ble sløyfet som vanlig gravplass i 1834 da Ladegård ble tatt i bruk. Men Kiellandsgravstedet ble liggende som et taust minne like til 1937. Da ble gravrestene og gravsteinene flyttet til Ledaal, og gravplassen jevnet.

Egenes (gamle) kirkegård 1844 til slutten av 1870 årene
Den første delen av Ladegård kirkegård som ble tatt i bruk i 1834 var av relativt beskjeden størrelse. Det gikk ikke mange år før gravplassene var opptatt, så man måtte se seg om etter en ny. I 1840 hadde man tre alternativer å velge mellom:

En løkke som tilhørte Kanniket, ca dagens Jernbanelokk.
Et stykke av Hetland prestegård på St Hansvolden. I dag området langs Pedersgt fra St Skippergt til Normannsgt, begrenset sydover mot Nedre Dahlgt og Nymansveien.
Utvidelse av Ladegård kirkegård, dvs den del som ble kjøpt inn i 1868 og tillagt kirkegården.

Etter at kirkegårdsaken var behandlet i flere møter i formannskapet sammen med formannskapet fra Frue sokn, kom det til et fjerde tilbud. Postfullmektig Kielland tilbød seg nemlig å selge en løkke av Egenes. Denne løkken lå i skråningen oppover fra Løkkeveien tvers av Blidensol, begrenset av en linje langs Stokkaveien og forlengelsen av Møllegt til Randabergveien. Eiendommen ble kjøpt og tatt i bruk som gravplass i 1844. På denne kirkegården ble det begravet en del mennesker som var døde av kolera i 1849, og den har derfor blitt kalt kolerakirkegården.

Allerede etter ti år var også denne plassen fullsatt med graver, og i 1854 kjøpte kommunen den øvre parten av Egenes kirkegård.
Kirkegården var i bruk til slutten av 1870 årene. I de siste årene av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 lå gravplassen for ”fefot”. Barna i omegnen brukte den som lekeplass, og løse personer av begge kjønn brukte den på sitt vis.

I 1930-åra ble gravplassen bortregulert. Det nye Sjømannshjemmet fikk en andel av øvre delen som byggegrunn, og resten ble lagt ut til gater og park.

I den nordre og nedre del finner vi i dag Hertervigs plass med Stinius Fredriksens ruvende minnesmerke av Lars Hertervig.

Hospitalkirkegården, til 1915
På den nåværende St Pedersplass lå Hospitalet. Det hørte en liten trekirke til Hospitalet, og rundt kirken var det en liten plass som ble benyttet til gravplass for hospitallemmene. Kirken og gravplassen lå i dagens Hospitalgt. I 1915 ble kirken revet og kirkegården nedlagt.

Da Hospitalgt for en god del år siden ble senket, ble det gravet opp en hel del menneskekranier og beinrester. Alt ble samlet og begravet på Ladegård.

Lagård kirkegård, fra 1834
Eiendommen som ble kjøpt i 1832, utgjør i dag den nordlige delen av kirkegården. Kirkegården har senere blitt utvidet tre ganger.
Den første var i 1868. Da fikk kirkegården tillagt et større areal, så gravplassen etter utvidelsen strakte seg sydover til Kirkegårdsveien som i dag skiller de to delene av kirkegården.
Den siste større utvidelsen kom i 1882. Da ble den søndre parsell innkjøpt og tatt i bruk. I slutten an 1890 årene ble noen mindre parseller innkjøpt av naboer og tillagt gravplassene. Når en så nevner jernbanen som ved et par anledninger har tatt jafs av kirkegården så fikk Ladegård kirkegård i 1890 årene den utforming den har i dag.

Hetland kirkegård, fra 1854
Hetland, eller som det het fra gammelt Frue sokn, hadde like til 1849 felles kirke og felles gravplass med Stavanger. Etter skillet ble
Hetlandskirken bygget i årene 1852-53, og ny gravplass ble opparbeidet. Begge deler ble vigslet 18 oktober 1854. En del år senere ble kirkegården utvidet sørøstover, så den fikk nesten dobbelt så stor utstrekning.

Eiganesnes (nye) kirkegård, fra 1910
Denne gravplassen er av forholdsvis nyere dato, idet den ble innviet og tatt i bruk 10 februar 1910.

Kvekerkirkegårdene
Musegt 1821-1854
Elias Tastad regnes som en av Stavangers første kvekere. Han kjøpte gård på Våland i strøket omkring den nåværende Musegt, sør for Våland skole.
Allerede tidlig kom det til kontrovers mellom han og de kirkelige myndigheter. Da barnet hans døde i 1821, nektet han å finne seg i noen kirkelige seremonier ved gravleggelsen. Han tok konsekvensen av dette og gravla barnet på sin egen eiendom. Han fikk rettslig pålegg om å grave liket opp og begrave det i vigslet jord, trass i pålegg og bøter nektet han, og dette ble således opprinnelsen til Kvekerkirkegården i Musegt. Her fortsatte kvekerne å gravlegge sine døde til 1854.

Haukeligt
I 1854 ga kvekeren Karl Nyman et større areal til ny gravplass inne på Nymansmarka. Fra dette året har denne vært gravplass for kvekerne. Gravplassen er innegjerdet av en solid teglstensmur og forsynt meden sprinkelport av jern.
Opprinnelig lå gravplassen ganske fritt i skråningen nordøst for Nymansveien. Men etter at bebyggelsen åt seg innover på disse kanter av byen, ble gravplassen gjemt mellom husrekkene. Den finnes i dag i kvartalet mellom Haukeligt og Tougt, nedenfor Nymannsveien.

Stort sett sakset fra Stavanger Aftenblad 3 mars 1960: Gravplassene i Stavanger av Om. Lunde og Lagård Gravlund 1834 – 1984 av Marit Karin Alsvik

   Strand kommune
 

Strand kirke

- er en langkirke fra 1874.

Byggverket er i tømmer og har 350 plasser.

Arkitekt: Fritz von der Lippe

 
Kilde: Wikipedia

 

Foto: Arne Toftøy-Andersen

Kirkegården er delt i 2 av en vei.
Den nyeste delen ligger nordvest for denne veien.
Den eldste delen ligger sør og øst for kirken

Jørpeland kirke

 

- er en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1969.

Byggverket er i betong og har 450 plasser.

Det er kirkegård ved kirken.

Arkitekt: Turid og Kristen Bernhoff Evensen.


Kilde: Wikipedia

 
Langeland kirkegård

Jørpeland har en forholdsvis stor kirkegård.
Den ligger sør for kirken.

Voster kirkegård

Innviet 1916


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Idse gravplass

- ligger i Holtaveien i Strand kommune på øya Idse. Den ligger på høyre side av veien, 200 meter etter at en har kommet over broen til Idse, ved siden av øyas bedehus.

 

 

 

 


Foto: Arne Toftøy-Andersen

Time kommune

Bryne kirke (Bryne kyrkje)

 

- er en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1979.

Byggverket er i murstein og har 450 plasser.

Arkitekt: Peer Stokholm


Kilde: Wikipedia
 

Time kirke

- er en kirke fra 1859.

Byggverket er konstruert i tre i en rektangulær form og har 700 plasser.

Det er kirkegård ved kirken.

Arkitekt: Mossige


Kilde: Wikipedia


Foto: Arne Toftøy-Andersen
Time kirkegård ligger rundt og nordøst for Time kirke.

Undheim kapell

- var en kirke konstruert i en rektangulær form, fra 1921 i Time kommune, Rogaland fylke. Den brant ned 10. juli 1998 og erstattet av en ny kirke som ble vigslet 9. desember 2001. Det nye kapellet ble flyttet noe lenger nord samtidig som det ble lagt i nord/sør retning med inngang fra sør. Det nye kapellet har foreløpig et elektronisk orgel.

Byggverket fra 1921, som brant ned, var i tre og hadde 260 plasser.


Kilde: Wikipedia


Foto: Arne Toftøy-Andersen